Domene & DNS FAQ

Domene & DNS FAQ2018-08-24T21:03:06+00:00
Hva er en sonefil?2018-08-21T15:10:24+00:00

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept

En sonefilen er en fil på navnetjeneren som forteller hvilke IP-adresser domene benytter for ulike tjenester. Sonefilen forteller med andre ord IP-adressen til hvor dine ulike Internett tjenester finnes. F.eks. forteller sonefilen hvilken web-server hjemmesidene bruker og hvilken epostserver meldinger til domene skal leveres til.

Hvordan få tilgang til sonefilen til domene?

Ønsker du å endre sonefilen til domene må du logge inn på kontrollpanelet for navnetjenerne domene benytter. Du får da full tilgang til sonefilen som styrer domenets tjenester.

Har du et Linux webhotell inngår DNS-Editoren du bruker til å redigere sonefilen som en del av kontrollpanelt for webhotellet. Har du et windows webhotell må du logge manuelt på denne tjenesten via OnNet sin kundeweb eller via DnsOnNet.net.

Når må sone-filen endres?

Sone-filen må du endre i følgende situasjoner:

  1. Når du flytter hjemmesidene dine fra en webserver til en annen
  2. Når du bytter mailserver til ditt domenenavn
  3. Når du ønsker å sette opp sub-domene
  4. Du ønsker å sette opp en SPF-record til epost tjenestene
Hva er et domene?2018-08-20T17:43:08+00:00

Et domene er kortversjonen av domenenavn. Et norsk uttrykk for det engelske ordet domain name.

Hvis du spør noen om hva et domene er, vil de normalt svare: “– det du skriver i nettleseren din for å komme til en bestemt nettside“, f.eks. www.OnNet.no. Dette er imidlertid ikke riktig, da dette er en angivelse av såvel et sub-domene (www), domene (onnet) og toppdomene (.no).

Et domene kan teknisk beskrives slik:

Et domene er et navn som inngår i en URL, og består alltid av to deler; – et domene og et topp-domene, også kaltTLD. For at domene skal virke, må URL-en også inneholde en angivelse av en protokoll. Dette kan illustreres slik:

Hva er et domene?

Hva er en Registrar?2018-08-21T12:20:05+00:00

En domene Registrar er bindeleddet mellom TLD og deg som eier domene. Med TLD menes topp-domene organisasjonen som har ansvaret for ditt topp-domene og som utvikler regelverket for det. 

Hvorfor trenger jeg en Registrar?

Det er ikke mulig for deg som sluttbruker å bestille et domene direkte fra TLD organisasjonen for ditt topp-domene. Dette må skje gjennom en godkjent domene Registrar av TLD organisasjonen. Det er heller ikke mulig for deg å rette spørsmål om bruken eller eierskapet av domene direkte til TLD organisasjonen. Alle spørsmål knyttet til det domene skal rettes til en Registrar, som igjen kan henvende seg til TLD organisasjonen ved behov.

Hva er en .no domene Registrar?

En .no registrar er en godkjente dome Registrarer for Norid; – Et statlig organ som har ansvaret for utviklingen og håndhevelsen av regelverket for norske domener (dot-enno).  At man er en godkjent domene Registrar for .no betyr at Registraren kan:

  • Godkjenne og registrere .no domene søknader på vegne av domene søkeren
  • Oppdatere informasjonen i WHOIS databasen om domene
  • Bytte navnetjenere og sette RegistrarLock på domene, med en AuthCode (ERP-code).
  • Godkjenne og gjennomføre eierskaps overføringer for et domene

Hvilke oppgaver har en .no Registrar?

Oppgavene til en .no Registrar er regulert av Registraravtalen Registraren undertegnet med Norid når de inngitt Registaravtalen med Norid.

Hvilke topp-domener er OnNet en godkjent Registrar for?

OnNet er i dag godkjent Registrar for .no, .dk, .as, .uk, .us, .cc og alle internasjonale topp-domener. Deriblant .com, .net, .org, .info, .biz, .tv, .ws, .name og .asia. Se vår prisliste for full oversikt.

Hvilke topp-domener er OnNet ikke Registrar for?

OnNet er IKKE domene Registrar for:

  • .aero – Aviation
  • .cat – Catalan language and culture
  •  .edu – Education
  • .fi – Finland
  • .fo –  Færøyne
  • .gov – US Government
  •  .int – International Organizations
  •  .mil – Det amerikanske forsvarsdepartementet
  •  .museum – Museums
  • .pro – Credentialed professionals and related entities
  • .tel – Publisering av kontaktdata

For disse TLD (Top Level Domains) domenene gjelder helt spesielle regler, og ikke hvem som helst kan kjøpe disse TDL domenene. Du må ta kontakt med TLD Registraren for nærmere informasjon om regelverket for disse topp-domenene.

Hva er et topp-domene, også kalt TLD?2018-08-21T12:44:06+00:00

Hva er et domene?

Den engelske betegnelsen på topp-domene er Top Level Domain, eller bare TLD. Et topp-domene er det som står etter punktumet i «domenenavnet». I eksemplet over er topp-domene «no» eller «.no» som man ofte feilaktig sier.

De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er .no (Norge), .se (Sverige) og .uk (Storbritannia).

I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info.org og .net. Disse kalles generiske toppnivådomener, som forkortes gTLD (fra engelsk Generic TLD). Vi må dermed skille mellom to typer topp-domener:

  • Nasjonale toppnivå domener  – forkortet til:ccTLD – nasjonale domener, f.eks. .no, bestående av landskoder på minimum 2 bokstaver. Reglene for hvem som kan gjøre rett på domener under de enkelte nasjonale toppnivådomenene blir vedlikeholdt av et styringsorgan, som er ansvarlig for driften av domenet. Organisasjonen Norid er ansvarlig for det norske toppnivådomenet NO.
  • Genetiske toppnivå domener – forkortet til gTLD – domener som ikke er landsspesifikke, f.eks. .com.

De vanligste topp-domenene norske virksomheter benytter er:

 Toppdomener:  Et domene som brukes av:
  .no  Bedrifter og organisasjoner i Norge
  .dk  Bedrifter og organisasjoner i Danmark
  .se  Bedrifter og organisasjoner i Sverige
  .com  Kommersielle nettsteder, uten geografisk tilhørighet.
  .net  Nettverk, uten geografisk tilhørighet.
  .org  Organisasjoner, uten geografisk tilhørighet.
  .int  Internasjonale organisasjoner
  .edu  Universiteter, skoler
  .biz  Næringsliv generelt
  .info  Ingen restriksjoner

Klikk her hvis du ønsker en komplett oversikt over alle toppdomener (TDL) som finnes.

Reserverte TLD-er

Det finnes fire topp-domener som RFC 2606 har forbudt brukt som topp-domener eller TLD-er i det globale DNS systemet. Disse fire topp-domenene er:

  • EXAMPLE — reservert til bruk i eksempler
  • INVALID — reservert til bruk for åpenbart ugyldige domenenavn
  • LOCALHOST — reservert for å unngå konflikt med den tradisjonelle bruken av localhost
  • TEST — reservert til bruk i tester
Hva er en navnetjener (DNS)?2018-08-21T14:53:12+00:00

DNS er en forkortelse forDomain Name System” eller “navnetjenere” som vi sier på norsk. 

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept

En erstatning for IP-adresser

Navnetjenerne, også kalt DNS, er et system som brukes for å gjøre om et domene til en IP adresse. En IP-adresse er en tallkode som benyttes til å finne et bestemt nettsted, en server eller en e-postkonto i verden. At du forstår dette prinsippet er viktig, da alle tjenester og alle brukere som finnes på Internett er knyttet til en unik IP-adresse. En tallkode bestående av fire tall – adskilt med ett punktum, er imidlertid vanskelig å huske for vanlige mennesker. På 1980-tallet innførte man derfor domener som erstattet disse tallkodene (IP-adressene) med beskrivende navn, da skrevne ord er enklere å huske og skrive enn lange tallkoder.

Navnetjener - Domain Name System - DNS

Når du f.eks. går ut på nettet og skriver vg.no i nettleseren din, så vet ikke datamaskinen og nettleseren din i utgangspunktet hvor nettsidene til vg.no ligger. For å finne ut hvor nettsidene til vg.no ligger spør nettleseren din sin nærmeste navnetjener om hvilken IP-adresse nettstedet vg.no benytter. Når nettleseren får svaret tilbake fra navnetjeneren i form av en IP-adresse kobler nettleseren så din forespørsel opp mot denne nettsiden, slik at du ser vg.no i toppen av nettleseren din istedenfor nettstedets IP-adresse. 

Navnetjenernes oppgave er med andre ord å fortelle datamaskinen din hvilken IP-adresse domenenavnet du skriver inn i nettleseren  har, slik at datamaskinen din finner riktig webserver når du f.eks. skriver https://www.onnet.no.

Alle domener krever minimum 2 navnetjenere

For at et domene skal virke kreves det at et domene er knyttet opp mot minimum 2 navnetjenere, slik at den ene navnetjeneren kan gå ned uten at nettsidene forblir utilgjengelige – så lengde den andre navnetjeneren er oppe. Ideelt sett bør disse to navnetjenerne ligge på separert på to ulike C-klasser, slik at en hel C-klasse med IP-adresser (256 IP-adresser) kan bli utilgjengelig, uten at nettstedet ditt blir utilgjengelige på Internett.

Root-servere

Når en nettleser skal finne ut hvor et bestemt nettsted (domene) ligger, vil nettleseren spørre sin nærmeste navnetjener om dette. Det første denne navnetjeneren vil gjøre er å identifisere hvilken TDL du spør om. Spør du etter f.eks. vg.no, så vil navnetjeneren først spørre Norid sine navnetjenere om hvilke domene vg.no benytter. Årsaken til at navnetjeneren vil spørre Norid sine navnetjenere om hvilke navnetjenere vg.no benytter, skyldes at det er NORID som har oversikt over hvilke .no domener som finnes i verden og hvilken navnetjener disse domenene benytter. Hadde du spurt etter en .dk adresse, ville navnetjeneren sendt forespørselen til DK Hostmaster som har ansvaret for alle .dk adresser.

Disse TLD navnetjenerne kalles på fagspråket for “Root Servere“. Hvilke Root Servere ditt domenenavn benytter kan du finne ut ved å taste inn ditt domene i boksen under.

Skriv inn et domene eller host navn:
 Record type:

 

Når NORID sin DNS får forespørselen om hvor vg.no ligger, vil den slå opp i sin database for å finne ut hvilken navnetjener dette domene benytter. Deretter sendes forespørselen videre til denne navnetjeneren, som igjen vil slå opp i sin database for å avdekke hvilken server disse sidene ligger på.

Når denne navnetjeneren har avdekket hvilken web-server de forespurte nettsidene ligger på, vil navnetjeneren sende forespørselen videre til denne serveren som svarer og viser nettsiden til slutt.

Velg riktige navnetjenere til ditt nettsted

Når du skal velge navnetjenere til ditt domene er det mange ting du bør tenke på. De viktigste vurderingene du må gjøre er:

  • Avstand til kunden – jo nærmere navnetjeneren er plassert dem som bruker nettstedet ditt, jo bedre. Ligger navnetjenerne i USA må signalet sendes til USA før denne navnetjeneren gjør sine oppslag i Norge og sender svaret tilbake til deg i Norge. Dette tar vesentlig lenger tid enn hvis navnetjenerne lå i Norge, samtidig som sjansene for at noe skal gå galt øker proposisjonalt med antall nettverk signalene må gå igjennom før de kommer frem. Det vil at stabiliteten er avhengig av avstanden mellom navnetjenerne og dem som bruker nettstedet og sender deg e-post. OnNet sine navnetjenere er lokalisert i Norge for å sikre kort avstand til norske brukere.
  • Alder – jo lengre navnetjenerne har eksistert, jo større tillit har dem hos Google. Jo større tillit navnetjenerne har hos Google, jo høyere opp i søkeresultatene kommer man. OnNet sine navnetjenere har vært online siden 1997 og er dermed ekstremt godt ansett verden over.
  • Blacklistning – har navnetjenerne vært svartelistet av Google eller andre på grunn av spredning av spam, virus og malware mister nettstedet rangering i all søkemotorene og mange mailservere vil begynne å avvise mailen fra deg. OnNet sine navntjenere har aldri vært svartelistet – noe som garanterer deg en best mulig tjeneste.
  • Konfigurasjon – navnetjenerne må være konfigurert i forhold til alle tjenestene som prøver å koble seg opp mot dem for å spørre dem om ulike ting knyttet til domene navnetjenerne har ansvaret for. Er navnetjenerne ikke korrekt konfigurert i forhold til alle brukerne står man i fare for at de ikke klarer å løse sine spørringer med det resultat at de ikke finner tjenesten du spør etter.

 

Hvordan er en sonefil bygd opp?2018-08-21T14:57:52+00:00

Sonefilen består av to hovedkomponenter:

  1. en header som forteller de generelle innstillingene for domenet
  2. ulike records som er knyttet til denne headeren, og som inneholder spesifisert informasjon om hver enkelt sub-domene og tjeneste domene benytter.

Under finner du et eksempel på hvordan en sone-fil kan se ut:

sonefil-eksempel

Eksempel på en sonefil fra OnNet sitt gamle webgrensesnitt

Headeren (SOA)

Headeren til sonefilen, også kalt SOA, forteller de generelle instillingene for domene. De viktigste parametrene i SOA er:

  • Primær navetjener – alle domener må ha minimum 2 navnetjenere for å virke. Den primære navnetjeneren angir hvilket av disse to navnetjenerne som er masteren som den andre oppdaterer seg mot.
  • Serienummeret – Hver gang du endrer sonefilen økes serienummeret til sonefilen med en. Dette er viktig, da de andre navnetjenerne i verden kun spør etter domenets sonefil i første omgang. Er domenets serienummer det samme som forrige gang vet de andre navnetjenerne i verden at denne sonefilen ikke har blitt oppdatert siden sist gang de sjekket sonefilen. De kan dermed bruke de gamle innstillngene for domene som de sparer på helt til serienummeret økes.
  • TTL – TTL er en forkortelse for “Time To Live“. Sonefilens TTL-verdi angir sonefilens levetid. Når en navnetjener kommer for å spørre en navnetjener om et domene noterer de seg domenets serienummer og TTL-verdi. TTL-verdien er viktig, da den forteller hvor lang tid de andre navnetjenerne skal cache (mellomlagre) sonefilens innhold før de kommer tilbake å sjekker den igjen. Er denne verdien svært høy kan det dermed gå svært lang tid før eventuelle endringer i sonefilen slår i kraft. Sjekk derfor domenets TTL-verdi når du skal endre en record i sonefilen, da den forteller hvor lang tid det maksimalt kan gå før endringen slår i kraft overalt på Internett.

Records

Recordene til headeren forteller hvilke sub-domener domene har, hvor mailen skal leveres, hvilke navnetjenere domene benytter, hvilken webserver som har hjemmesidene, hvem som har lov til å sende e-post o.s.v.

For at et domene skal virke må sonefilen til domene ha minimum to records (linjer) som angir hvilke to DNS (navnetjenere), domene benytter. Disse to recordene kalles NS record.

I tillegg er det vanlig å ha minimum en A-record eller CNAME som angir hvor hjemmesidene ligger og en MX-record som forteller hvor e-post til domene skal leveres. Disse fire recordene er basisen for ethvert domene med hjemmesider og e-post knyttet til domene.

Type records: Beskrivelse:
NS En angivelse av hvilke navnetjenere domenet benytter. IKKE endre disse, da det ikke er nok å endre recordsene hvis man ønsker å bytte navnetjener. Skal navnetjenerne benyttes må også headeren endres og det må sendes inn en endringsmelding til TDL registraren. Skal du bytte navnetjener på domenet ditt må du ta kontakt med OnNet.
A A betyr A-record. En A-record benyttes til å angi IP-adressen til en tjeneste. En gyldig A-record skal skrives på følgende måte: 217.137.23.46 (fire tall, adskilt av et punktum)
CNAME Mens en A-record angir IP-adressen til en tjeneste, benyttes CNAME til å angi servernavnet til en tjeneste. Et CNAME skal skrives på følgende måte: buddy.onnet.net. (legg merke til at CNAME må avsluttes med et PUNKTUM!!! Gjøres ikke dette blir zone-filen korrupt).
MX MX-recorden forteller hvor mailen til domenet skal leveres, og må alltid være et servernavn. Det er ikke tillatt å angi en IP-adresse som en MX-record.

 

 At denne filen er korrekt skrevet er ekstremt viktig, da den minste feil vil medføre at en eller flere tjenester slutter å virke. Gjør det derfor til en regel å sjekke sonefilen 1-2 timer etter at den er endret.

Hvilken funksjon har et domene?2018-08-20T17:44:34+00:00

På internett finner datamaskinene hverandre ved hjelp av Internet Protocol adresser (IP adresser). Dette er en tallkode består av fire hele tall under 256 adskilt med punktum, f.eks. er 82.117.44.66.

Imidlertid oppfattes slike IP adresser som intetsigende og de er vanskelige å huske. På slutten av 80-tallet lanserte man derfor et «Domain Name System (DNS)» som erstattet disse IP-adressene, med beskrivende ord (domenenavn) for å gjøre det enklere for folk flest å navigere på Internett.

Domene sin funksjon er dermed å gjøre om IP-adresser til forstålige ord som er lett å huske.

Hvordan registrere et domene?2018-08-21T12:23:03+00:00

Du kan ikke registrere et domene direkte hos topp-registraren for topp-domene du ønsker deg. Du må gå igjennom en godkjent Registrar som registrerer domene for deg hos topp-registraren. OnNet AS er godkjent Registrar for de aller fleste topp-domener i verden.

Fremgangsmåten for å registrere et domene hos OnNet er som følger:

  • Finn et ledig domene gjennom å søke i whois databasen. Dette kan du gjøre ved å klikke her og fylle ut ønsket domene i søkefeltet.
  • Velg deretter om du ønsker å parkere domene hos OnNet uten noen tjenester knyttet til domene eller om du ønsker å knytte domene opp mot et webhotell som gjør det mulig for deg å publisere egne nettsider og opprette egne epostkontoer til domene. Velger du et webhotell kan du velge mellom 5-ulike webhotell størrelse, hvor domene er gratis inkludert i alle pakkeprisene.
  • Fyll ut ditt navn, adresse og andre nødvendige kontaktopplysninger for du klikker bestill for å gjennomføre bestillingen.
  • Når domene er aktivt sender OnNet deg en e-faktura med 10 dagers betalingsfrist. Du slipper dermed å oppgi noen kortopplysninger når du handler med OnNet.
.no-domene2018-08-21T12:50:59+00:00

.no (dot enno) er topp-domene for Norge, og kan bestilles gjennom en godkjent registrar av topp-registraren Norid. OnNet er en av de eldste .no-registrarene i Norge.

Kjennetegn:

.no har en sterk posisjon i nordmenns bevissthet. .no assosieres med kvalitet og sikkerhet av nordmenn flest. Blant annen fordi de vet at eieren bak adressen har en juridisk tilknytning til Norge, og at de enkelt kan spores gjennom et whois oppslag. Det viser flere undersøkelser.

I Google, som står for 60% av trafikken i Norge, rangerer .no høyere enn andre topp-domener når nettsidens målgruppe er nordmenn og nettsidene er skrevet på norsk. En god grunn for å velge et .no domene hvis målgruppen din er nordmenn og nettsidene er skrevet på norsk.

Hvem kan bestille?

For å bestille et .no domene du man ha en adresse i Norge. Privatpersoner må være fylt 18 år og de må skaffe seg en PID-kode, mens bedrifter må ha et organisasjonsnummer i Foretaksregisteret.Disse opplysningene må oppgis ved bestilling av et .no  (dot-enno) domene.

Regelverk:

Før det er mulig å bestille et .no domene krever Norid at du har satt deg inn regelverket til Norid som gjelder for alle .no-domener.

For å bekrefte at søkeren har lest og gjort seg kjent med dette regelverket krever Norid at alle søkere fyller ut en elektronisk egenerklæring. Dette elektroniske dokumentet må søkeren så sende til post@www.onnet.no for at registraren skal kunne sluttføre registrerings prosessen.

Hvilke .no domener kan registreres?

Alle ledige domener som ikke er forbudt kan registreres. Følgende domener er ikke tillatt å registrere under .no. I tillegg kreves det at domene oppfyller følgende krav:

  • Minimum antall tegn: 2 tegn
  • Maksimum antall tegn: 63 tegn
  • Tillatte tegn: Alle norske bokstaver, tall og bindestrek. Det anbefales ikke å bruke nordiske tegn, dvs. æ, ø og å i et domene.

Hvor mange .no domener kan jeg eie?

En person eller organisasjon kan eie inntil 100 stk. .no domener.

Hvordan bytte navnetjenere til domene?2018-08-21T14:54:22+00:00

Det eneste du ikke kan endre gjennom å logge på våre navnetjenere med vår DNS Editor er å bytte navnetjenere. Dette kan ikke endres gjennom DNS Editoren, da endringen må meldes til topp-registraren som må endre domets navnetjenere på root-servernivå.

Ønsker du å bytte navnetjenere for ditt domene må du gå til vår KundeWeb og taste inn ditt domene i søkefeltet der, før du klikker “Finn mine tjenester” for å finne tjenestene knyttet til ditt domene. Velg deretter menyvalget “Domene & DNS” for å få opp dine domene og dns tjenester. Her finner du en link til et skjema du må fylle ut for å bytte navnetjenere.

Google straffer domener som bytter navnetjenere ved jevne mellomrom. Vårt råd er derfor å holde deg til dine eksisterende navnetjenere og heller peke sonefilen til den serveren domene bruker i forbindelse med domenets nettsider og e-posttjenester. Dette gjøres raskt og enkelt av deg selv, uten kostnader, samtidig som slike endringer ikke påvirker din rangering i søkemotorene på noen som helst måte.

Hvordan sjekke sonefilen til domene?2018-08-21T14:59:04+00:00

Det er ekstremt viktig at sonefilen til domene er skrevet korrekt, da den minste feil vil medføre at en eller flere tjenester slutter å virke.

Gjør det derfor til en regel å komme hit for å sjekke sonefilen din 1-2 timer etter at den er endret for å unngå nedetid på tjenestene.

Under finner du et verktøy du kan benytte for å sjekke sonefilen til ditt domene. Sinefil sjekken sjekker domenets sonefil mot live mot dataene ute på Internett.

Skriv inn domenet du ønsker å sjekke sonefilen til:

Hva er en URL?2018-08-20T17:46:38+00:00

URL er en korkortelse for «Uniform Resource Locator«, og brukes til å angi en nettadresse på Internett.«https://www.onnet.no» er et eksempel på en URL .

En URL kan bestå av et domene eller en IP-adresse. Det mest vanlige er å bruke domene som en del av en URL (nettadresse), slik vi har gjort i vårt eksempel.

En URL må minimum bestå av:

Protokoll + Sub-domene (valgfritt) + domene + topp-domene = URL

En URL kan utvides til å omfatte et mappe og filnavn for å angi hvilken side i et nettsted som skal vises. Dette kalles en «path» og angir stien til destinasjonen som skal vises. Et eksempel på en path er:http://www.OnNet.no/eksempel/index.html.

Hvem kan registrere et domene?2018-08-21T12:28:02+00:00

Hvem som kan registrere et domene avgjøres av hvilket topp-domene vi snakker om, men hovedregelen er at alle selskaper og privatpersoner over 18 år kan registrere et domene. Dette gjelder f.eks. for .dk, .se, .com, .net, .org, .info, .biz, .ws, .as og de aller fleste andre topp-domenene.

For noen topp-domener gjelder bestemte restriksjoner for hvem som kan registrere domene – deriblant .no (dot-enno) domener.

.no domener

Ønsker du å registrere et .no domene må du være et registrert selskap med organisasjonsnummer i Foretaksregisteret.eller være over 18 år. Klikk på linken under for en oversikt over hvilke organisasjonsformer Norid godkjenner som innehavere av et domene:

Dernest krever Norid at du setter deg inn i regelverket deres og “signerer” en elektronisk egenerklæring som bekrefter at du aksepterer Norid sine domene regler. Denne egenerklæringen må sendes inn til registraren før domene registreringen kan skje, da dette dokumentet må vedlegges domene søknaden fra registraren.

Er du en privaperson som ønsker å registrere et domene, må du være norsk statsborger over 18 år. Siden personnummeret ditt er hemmelig, må du først gå til Norid for å få en PID-kode fra dem som erstatter ditt personnummer med en annen tallkode som må oppgis når du søker om .no domene.

For å opprette et .eu domene må virksomheten ha forretningsadresse i et EU- eller EØS land, mens .edu krever at du er et internasjonalt godkjent universitet. 

.com – domene2018-08-21T12:52:31+00:00

«.com» er en forkortelse for «commersial», og er et generisk topp-domene (gTLD) for kommersielle nettsteder. Topp-domene administreres av ICANN, og er idag det mest brukte topp-nivået i verden.

For å bestille et .com domene må det bestilles av en godkjente ICANN-registrar eller reseller. OnNet har stått for registrering av .com domener siden 1998.

Kjennetegn:

Dot-Com er idag blitt et begrep, noe som sier litt om topp-domenets popularitet. Er .com varianten av domene du ønsker deg ledig, bør du skaffe deg dette, sammen med ditt lokale geografiske topp-domene (f.eks. .no).

.com har en sterk posisjon i bevisstheten til alle som surfer på Internett, uansett nasjonalitet. Domene refererer ikke til noen landegrenser og har vært det mest populære topp-domenet i verden siden det ble lansert på 1990-tallet. Hvis du spør en person om hva som er nettadressen til Apple, Microsoft, Google, Toyoa eller et annet stort internasjonalt konsern vil de automatisk si apple.com, microsoft.com, totyota.com osv, selv om de ikke vet at dette er nettadressen deres. Det bare forventes at de har disse adressene. Så sterkt står faktisk .com i folks bevissthet idag.

I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .com domener som et nøytralt domene når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene. Det vil si at du ikke får noe «trekk» i rangeringen, uansett hvem målgruppen er eller hvilket språk nettsidene benytter. Høyest rangerer .com nettsteder som har en global målgruppe og som er skrevet på engelsk. Kun .org gir høyere rangering hvis nettstedet er skrevet på engelsk, med en global målgruppe.

Hvem kan registrere .com domene?

Alle, det vil si både privatpersoner og virksomheter kan registrere et .com domene, bare søkeren er over 18 år.

Hvor mange .com domener kan jeg bestille?

Det er ingen grense for hvor mange .com-domener du kan eie.

Hvilke navnetjenere benytter domene idag?2018-08-21T14:56:11+00:00

Du kan når som helst sjekke hvilke navnetjenere et domene benytter gjennom å gjøre et NS lookup.

Benytt verktøyet under for å finne ut hvilke navnetjenere et domenenavn benytter.

Tast inn domenet du ønsker å sjekke uten www. etter ns:

 

Benytter domene OnNet sine navnetjenere vil du få til svar at domene benytter følgende to navnetjenere:

  • ns2.startpunktet.com
  • ns3.startpunktet.com
NS-recorden (domenets navnetjenere)2018-08-21T15:00:46+00:00

For at et domene skal virke kreves det at sonfilen består av minimum to NS-recorder. En NS-record er:

en record som forteller hvilke to navnetjenere (DNS) domene benytter.

Master og slave

Sonefilens header angir hvilke av disse to navnetjenerne som er den primære navntjeneren, også kalt master. Den primære navnetjeneren (master) er med andre ord den navnetjeneren som sitter på de “orginal dataene“, mens den sekundær navnetjeneren, også kalt slave, er den navnetjeneren som kun inneholder en synkronisert kopi av sonefilen til den primære navnetjeneren.

Hvilke navnetjenere benytter domene?

OnNet sine navnetjenere (DNS) er:

  • ns2.startpunktet.com
  • ns3.startpunktet.com

Benytter domene ns2.startpunktet og ns3.startpunktet.com bruker domene seg av OnNet sine navnetjenere som du kan redigere sonefilen til gjennom vår DNS-Editor.

Bytte av navnetjenere

Det eneste du ikke kan gjøre gjennom DNS-editoren er å bytte domenets navnetjenere. Ønsker du å bytte navnetjenere på domene må dette rapporteres inn til topp-domene registraren av OnNet som så må endre sine root-servere som forteller hvilke navnetjenere domene benytter.

Ønsker du å bytte navnetjenerne for ditt domene må du gå til våre KundeWeb hvor du kan bestille denne tjenesten.

Navnetjenernes rykte

Foruten å forsikre deg om at du benytter 2 navnetjenere på 2 ulike C-klasser, bør du sjekke navnetjenernes rykte.

Google, Yahoo og Bing registrerer navnetjenerne til alle domener som blir tatt for phirsing, spamming, hacking, spredning av virus, trojanere og annen malware. Dette for å avdekke kilden til smitten. Domener som bruker hardt belastede navnetjenere (grålistede og svartelistede navnetjenere) får dermed dårligere rangering enn domener som bruker “rene” og riktig konfigurerte navnetjenere. Med riktig konfigurert menes riktig i forhold til Google sin krav og ønskeliste for navnetjenernes respons og sikkerhet.

Dessverre finnes det ingen offisiell liste du kan sjekke mot, men normalt er de “hardt belastede” navnetjenerne såkalte “gratis DNS” som finnes overalt på Internett. Ønsker du best mulig rangering i Google bør du holde deg til en seriøs leverandør og betale litt ekstra for å få disse tjenestene.

OnNet sine navnetjenere er aldri vært svartelistet av Google og har eksistert siden 1999, noe Google vektlegger når de skal vurdere navnetjenerne.Navnetjenere som har eksistert lenge anses som mer troverdige enn nylig ankommende navnetjenere.

Ikke bytt navnetjenere i tide og utide

Hold deg til OnNet som domene og registrar, selv om du flytter webhotellet  Google registrerer alle bytter av navnetjenere for et domene og gir domener som ofte bytter navnetjenere dårligere rangering enn domener som holder seg til de samme navnetjenerne. Seriøse nettsteder har ikke tid eller ønske om å bytte navnetjenere for å spare noen få kroner. De holder seg til en og samme leverandør og bruker tiden på andre ting er Google sin filosofi på dette område.

Vår anbefaling er derfor å beholde OnNet som registrar for domene, da vi er Norges rimeligste leverandør, slik at du fortsatt kan fortsette å bruke våre navnetjenere. Logg heller inn på våre navnetjenere og pek recordene i sonefilen til ditt domene til den nye leverandørens mail- og webserver. På den måten unngår du både nedetid, arbeid og unngår å miste rangering i søkemotorene.

Hva er en protokoll?2018-08-20T17:49:46+00:00

Hva er et domene?

En protokoll er et sett med regler som bestemmer tilkobling, kommunikasjon og dataoverføring mellom to endepunkter (f.eks. mellom nettleseren på din datamaskin og web-serveren til din hjemmesider).

Det finnes i dag en lang rekke ulike protokoller som alle har sine egne unike spesifkasjoner, men de inngår alle som forskjellige lag i OSI-modellen som dokumenteres gjennom RFC-dokumenter publisert av Internet Engineering Task Force (IETF).

De tre vanligste protokollene som benyttes i en URL er:

  • HTTP (Hypertext Transfer Protocol) protokollen som benyttes til å vise nettsider
  • HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) protokoll for sikker overføring av data mellom server og klient via et SSL-sertfikat
  • FTP (File Transfer Protocol) protokollen som benyttes til filoverføringer

Hvilken protokoll du benytter ser du ut av begynnelsen av en URL. Starter URL-en med http:// så benytter du HTTP-protokollen, mens FTP-protokollen alltid starter med ftp://.

Hvilket domene bør jeg velge?2018-08-21T12:49:43+00:00

Domene er din identitet på Internett og forteller hvem du er. Domene bør derfor være kort og enkelt å huske, og aller helst bør det også være beskrivende og fortelle hvem du er i klar tekst.

Av denne grunn er ditt valg av domene den viktigste enkeltbeslutningen du må ta når du skal etablere en bedrift, band, en forening eller organisasjon på Internett med egne nettsider og e-postkontoer.

Nå som du har valgt hvilket topp-domene du ønsker å gå for, gjenstår den vansligste jobben, nemlig å velge hvilket domenenavn man ønsker å knytte til det valgt domene. Foruten at domene må være ledig, gjelder følgende råd når du skal velge domenenavnet til ditt topp-domene.

Firmanavn som domenenavn:

De fleste firmaer velger sitt firmanavn (f.eks. onnet.no) eller en forkortelse av det som sitt hoved domene (f.eks. sas.no). Dette for å skape en gjenkjennelses effekt i forhold til tidligere investert markedsinnsats og for at nettsidene skal støtte opp under selskapets øvrige kommunikasjons virkemidler. Hvis du i dag markedsfører selskapets firmanavn eller en forkortelse av det, er firmanavnet eller denne forkortelsen det rette domenet for deg. til den gTLD du har valgt å gå for.

Produkter og tjenester (varemerker):

Ettersom de fleste bedrifter lever av å selge produkter og tjenester som markedsføres under andre navn enn selskapets firmanavn (f.eks. «Solo», «Farris»og «japp»), bør man samtidig sikre seg rettighetene til alle de domenenavn som er egnet til å beskrive og/eller identifisere disse produktene og tjenestene (varemerkene) på Internett.

Registrer alle dine varemerker og merkevarer, samtidig som du registrerer firmanavnet. Varemerke/merkevare domenene har stor verdi for alle som leter etter dine varemerker i søkemotorene eller gjennom tipping av domenenavn. Leter du etter hjemmesidene til Ferrari, er det nærliggende å tro at du vil finne på å skrive www.ferrari.com eller www.ferrari.no og ikke navnet på firmaet som eier Ferrari.

Du kan registrere inntil 100 .no domenenavn på ditt firmanavn, mens det ikke finnes noen restriksjoner for internasjonale domenenavn eller andre nasjonale domener.

Nøkkelord/søkeord:

Registrer også alle ledige nøkkelord for din virksomhet. Med nøkkelord menes ord og uttrykk folk vil finne på å søke etter i Google og de andre søkemotorene når de leter etter noe du har å tilby dem.

Google og de andre søkeordene vektlegger domenenavnet høyere enn noe annet. Domenenavnet er derfor viktig for å komme høyest mulig opp i søkemotorenes søkeresultat. Selger du klokker eller er en gullsmed, er det få domener som er mer egnet enn klokker.com og klokker.no for en klokkeselger og gullsmed.no og gullsmed.com for gullsmeden. Domenenene er lette å huske og beskriver hva du holder på med. Sjekk alle naturlige assosiasjoner til ditt virksomhetsfelt og registrer alle ledige domenenavn. Tenk i denne sammeheng på hvilke ord og uttrykk søkerne på Internett vil søke på for å finne det du har å tilby. Driver du f.eks. med bilutleie, gjelder det å sikre seg domenene bilutleie.no, bil-utleie.no, leiebil.no, leiebiler.no, utleie-bil.no og lignende søkeord som kan være viktige.

Hvilket domene du benytter som hoveddomene og hvem som blir tilleggsdomener som beskriver ulike deler av virksomheten er avhengig av virksomhetens art og markedsstrategi.

Nordiske tegn og spesialtegn:

Hver forsiktig med bruk av domener med nordiske tegn. Det vil si domener som inneholder bokstavene æ, ø eller å. Slike bokstaver kan ikke brukes i epostadresser, og kun nettlesere med norsk tegnsett kan slå opp domenenavn med nordiske tegn. Velger du et domene med æ, ø eller å i navnet, bør du samtidig bestille et domene uten dette nordiske tegnet, og sette begge domenene opp til å peke til samme side. På den måten får alle brukere som ikke har et norsk tegnsett et alternativ.

Inneholder firmanavnet spesialtegnene _, %, #, «, @ eller &, må også disse byttes ut. Det er kun tillatt å bruke bokstaver, tall og bindestrek (-) i et domenenavn.

Velg et domenenavn med under 12 tegn:

Selv om et domenenavn kan bestå av inntil 63 tegn, anbefaler vi ikke dette. Jo lengre domenenavnet er, jo vanskeligere er det å huske og skrive det riktig. Prøv derfor å hold domenenavnet på under 12 tegn. Har du et svært langt firmanavn bør du bruke en forkortelse for det, slik «Scandinavian Airline System» (SAS.no) har gjort. Husk bare at det ikke er mulig å bruke punktum (.) mellom bokstavene og tallene, og at domenenavnet må minst bestå av to tegn. Det ideelle er mellom 2-8 tegn.

Hver forsiktig med tallerstatninger:

Gå ikke i fristelsen for å bruke tall eller bokstaver som erstatning for ord. Firmaet «To You From Us AS» valgte f.eks. domenenavnet «2UFU.no». Selv om dette er et kort domenenavn, er det også et dårlig domenenavn. Hvis du hører dette domenenavnet på radioen og prøver deretter å skrive det i nettleseren din, hvor mange tror du klarer å skrive det riktig. Mindre enn 10%. Resten skriver «toyoufromus.no», «to-you-from-us.no» eller en eller annen kombinasjon. Resultatet for dette firmaet ble at de måtte kjøpe opp alle variantene av dette domenenavnet og peke alle disse variantene til domenenavnet «2ufu.no». Dette er selvfølgelig fult mulig men koster unødvendig med penger og forutsetter at alle disse variantene er ledige, noe som sjelden er tilfellet.

Unngå forveksling og feilstavelser:

Unngå at andre prøver å sko seg på ditt navn og rykte. Registrer derfor alle domenenavn som er forveksling lik ditt domenenavn, så unngår du at noen kan prøve å gjøre dette.

Registrer samtidig alle forskjellige stavemåter av ditt domenenavn. Spesielt viktig er dette hvis du har et sammensatt ord, da trenger du gjerne et domenenavn med bindestrek og et uten. Til slutt må du ikke glemme å registrer de vanligste skrivefeilene av ditt domenenavn. F.eks. har OnNet AS domenet onnet.no som sitt hoveddomene, men for å unngå feilskrift har vi også domenene onnett.no og on-net.no.

Unngå forbudte domener:

Noen domenenavn kan ikke registreres. Reglene for hvilke varierer fra gTLD til gTLD. For .no domener har Norid laget en liste over forbudte .no domener. Les listen og sørg for at du ikke ender opp med å prøve å registrere et forbudt domene.

Vi anbefaler at alle som skal registrere et nytt domene først leser vår domene guide med råd og tips for valg av domene før det endelige valget tas. Det kan du fort spare store formuer på.

.org – domene2018-08-21T12:53:47+00:00

«.org» er en forkortelse for «organization», og er et generisk topp-domene (gTLD) for foreninger, stiftelser og non-profit organisasjoner. Topp-domene administreres av ICANN.

Google gir .org domener en ekstra kredit i rangeringen så dette topp-domene anbefales, enten alene eller sammen med .com/.no. Alle kan bestille et .org domene og det finnes ingen begrensninger for hvor mange du kan eie. Administreres av ICANN.

For å bestille et .org domene må det bestilles av en godkjente ICANN-registrar eller reseller. OnNet har stått for registrering av .org domener siden 1998.

Alle, det vil si både privatpersoner og virksomheter kan registrere et .com domene, bare søkeren er over 18 år. Det er ingen begrensninger for hvor mange .org-domener du kan eie.

 

A-record og CNAME (nettsider og servere)2018-08-21T15:02:06+00:00

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept

Hva er en A-record og et CNAME?

Hvilken webserver hjemmesidene ligger på står angitt i domenet sin sonefil i form av en A-record eller et CNAME. Forskjellen mellom en A-record og et CNAME kan forenklet forklares slik.

Mens en A-record angir hvilken IP-adresse til serveren nettsidene benytter, angir et CNAME serverens servernavn.

A record = IP adresse
CNAME = Servernavn

Et CNAME er med andre ord et alias for en A-record. Med dette menes at det ikke er mulig å avgjøre hvor en nettside eller tjeneste er hvis navnetjeneren rapporterer tilbake et CNAME istedenfor en A-record når noen spør etter en side eller tjeneste. Rapporterer navnetjenerne et CNAME når noen spør etter en side eller tjeneste, vil navnetjenerne måtte gjøre et nytt DNS-oppslag hvor de spør navnetjenerne etter IP-adressen til CNAME-et før de kan gå til siden eller tjenesten.

Sub-domener

Et sub-domene er et underdomene til ditt hoveddomene, og angis i form av et puktum (.) før domene. F.eks. er www.onnet.no ett sub-domene til onnet.no.

Ønsker du at navnetjeneren skal svære både når noen spør etter både http://dittdomene.no og http://www.dittdomene.no, må du angi to recorden. En A-record eller et CNAME som forteller hvor serveren befinner seg til alle som skriver http://dittdomene.no, og en A-record eller CNAME som forteller hvor sub-domene www. befinner seg.

Normalt er disse to recordene identiske, så lenge man skal komme til samme sted både når man skriver http://dittdomene.no og http://www,dittdomene.no.Hjemmesider

Hvordan bytte hjemmeside leverandør?

Ønsker du å flytte hjemmesidene dine over til en annen webserver (leverandør) må du gå inn i sonefilen og endre disse to recordene. Legg her merke til et CNAME (servernavn) alltid skal avsluttes med et punktum, mens en A-record (IP-adresse) alltid avsluttes uten punktum. Om du skal angi et CNAME eller en A-record får du oppgitt av din nye leverandør, sammen med servernavnet eller IP-adressen.

Husk bare at du også må sette opp headeren til webserveren din til å svare på ditt domene med og uten www., hvis ikke kan du risikere at den ikke svarer korrekt på begge variantene av domene. Ligger domene og hjemmesidene hos OnNet trenger du aldri å tenke over dette, men problemstillingen oppstår når du flytter til en annen leverandør.

Hvordan du oppretter A-recorder og CNAME i cPanel er vist i YouTube videoen under:

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept

Hvilke domener kan du registrere?2018-08-21T12:30:19+00:00

I utgangspunktet kan du registrere hvilket som helst domene som ikke allerede er opptatt. Klikk her for å sjekke om et domene er ledig eller ikke.

Noen domener er imidlertid forbudt av ulike årsaker. Hvilke domener som er forbudt avgjøres av den enkelte topp-registraren. Klikk på linken under for en oversikt over hvilke domener som er forbudt registrert under .no:

I tillegg finnes det en del tekniske krav domene må oppfylle for å kunne bli registrert.

For eksempel kan et domene kun bestå av bokstaver, tall og bindestrek. Spesialtegn og mellomrom kan ikke benyttes.

For at domene skal være gyldig må det bestå av minimum 2 tegn, og kan maksimum bestå av 64 tegn.

.net – domene2018-08-21T12:55:01+00:00

«.net» er en forkortelse for «network», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettverkorganisasjoner og teknologi bedrifter.

I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .net domener på lik linje med .com domener. Dvs. «nøytralt» i forhold til andre internationale domener når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene.

Alle kan registrere et .net domene og det er ingen grenser for hvor mange domener du kan eie. Topp-domene administreres av ICANN, og kan bestilles via en godkjent ICANN registrar.

MX-recorden (epost)2018-08-21T15:04:00+00:00

Hva er en MX-record?

En MX-record, eller mail exchanger record, er:

en record i sonefilen til ditt domene som forteller hvor mail til domene skal leveres.

MX-recorden angis alltid i form av et CNAME og ikke som en A-record. Det vil si at det ikke er mulig å angi MX-recorden i form av en IP-adresse. Den må angis som et servernavn (alias for en IP-adresse). Er MX-recorden til domene feil vil domene med andre ord ikke motta noe epost. Hver derfor ekstremt forsiktig når du ender denne recorden.

I eksemplet under er MX-recorden mail.onnet.no.

MX-record

Recorden i eksemplet over sier at all mail som sendes til @www.onnet.no skal leveres til mail.onnet.no.

Legg her merke til at servernavnet må avsluttes med et punktum, da dette er et CNAME og ikke en A-record.

Hvordan endre MX-recorden for mitt domene?

Følg denne fremgangsmåten for å endre MX-recorden til ditt domene (forutsetter at domene ligger hos OnNet).

  • Logg inn på våre navnetjenere
  • Klikk på iconet “MX Entry” i hovedmenyen. Du får da opp siden som er vist under

mx-record

  • Klikk i feltet “Local Mail Exchanger” hvis du har et Linux webhotell hos OnNet som eposten skal leveres til. Klikk i feltet “Remote Mail Exchanger” hvis du ønsker at eposten skal leveres til en ekstern mailserver. Klikk til slutt på knappen “Change” for å lagre endringene.
  • Under “Add New Record” kan du legge til en ny MX-record for ditt domene. I feltet “Priority” angir du hvilken prioritet denne MX-recorden skal ha. Default verdi er “0”. I feltet “Destination” skriver du inn den nye MX-recorden du har fått oppgitt. Klikk til slutt på knappen “Add New Record” for å legge til denne nye MX-recorden.
  • I tabellen “MX Record” ser du hvilke MX-record som er gjeldende for domene i dag. Ved å klikke “Edit” kan du endre denne MX-recorden. Klikker du “Delete” så sletter du denne MX-recorden.

YouTube videoen under viser hvordan disse tingene gjøres.

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept

Bytte av e-postleverandør

Ønsker du å bytte e-postleverandør må du endre MX-recorden for ditt domene. Du trenger ikke å flytte domene eller hjemmesidene. Det holder å endre MX-recorden. Hvilken MX-record du skal benytte for å route all e-post til denne leverandøren får du oppgitt av din nye leverandør.

Når du vet din nye MX-record er det bare å logge inn og endre MX-recorden som angitt over. Husk bare å sjekk at sonefilen virker til slutt for å forsikre deg om at du har gjort endringen korrekt.

Prioritet

Et domene kan ha flere MX-record, hvis de har en eller flere backup mailservere som skal slå inn hvis den primære er nede eller utilgjengelig for øyeblikket. Hvilke epostserver som er primær og hvilke som er sekundær (backup) servere står angitt i prioritet feltet til MX-recorden.

Verdien “10” betyr prioritet “10”. Hvis du ønsker at mailen skal leveres til flere mailservere, oppretter du flere MX-recorder men med forskjellig prioritet. Har du en adresse med prioritet 10 og en med prioritet 20, vil mailen først bli prøvd å levert til mailserveren med prioritet 10 før den prøver mailserveren med høyere prioritet.

Hva er et sub-domene?2018-08-20T17:52:11+00:00

Et sub-domene er et familie- eller slekts-navn tilhørende et domene eller topp-domene. Det mest vanlige sub-domene er www. som er en forkortelse for «World Wide Web«, og er medlem av domene-familien. Sub-domenet må opprettes av eieren av domenet selv. Vi eier f.eks. domene onnet.no og for at sub-domenet www.onnet.no skal virke, må vi selv manuelt legge inn sub-domene www. i vår sonefil for domenet. Sonefilen er en del av navnetjeneren (DNS) som oversetter domene og sub-domener til IP-adresser som utgjør all form for kommunikasjon på Internett.

Eier du et domene, f.eks. OnNet.no, kan du selv legge til hva du vil foran .onnet.no, og det er bare du som kan gjøre det. Sub-domener kalles derfor ofte også for tjeneste domener, da de ofte brukes til å skille ulike tjenester fra hverandre. Vi bruker f.eks. mail.onnet.no til å angi mailserveren, mens ftp.onnet.no angir stien for filoverføring.

En del land og enkelte organisasjoner velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innføre sub-domener. Et eksempel her er Storbritannia som har delt opp .uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk».

Hvilke tegn og hvor mange tegn kan et domene ha?2018-08-21T12:39:32+00:00

Et domene er et navn, bestående av bokstaver, tall og bindestrek. Spesialtegn og mellomrom kan ikke benyttes.

For at domene skal være gyldig må det bestå av minimum 2 tegn, og kan maksimum bestå av 64 tegn.

I URL-en https://www.onnet.no/ er domenet «OnNet.,». Legg her merke til at domene avsluttes med et punktum. Dette skyldes at et domene alltid starter fra høyre. Det begynner derfor alltid et «.».

.eu – domene2018-08-21T12:56:36+00:00

«.eu» er en forkortelse for «European Union», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettsteder med tilhørighet til et EU eller EØS-land.

I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .eu på lik linje som .com når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene. Spesielt hvis nettstedet er skrevet på engelsk. Du oppnår dermed ingen fordeler i Google når det gjelder rangeringen i Europa hvis du skaffer deg et .eu domene.

Fordelen ligger i at det signaliserer til potensielle kunder hvor nettstedet tilhører og hvem det er myntet for, og har du samtidig en domene som er lett å huske, så har du enda en god grunn for å velge et .eu domene.

Hvem kan registrere .eu?

For å kunne registre et .eu domene kreves det at du eller virksomheten har forretnings- eller bostedadresse i et EU- eller EØS-land, f.eks. Norge.

Det er ingen begrensninger for hvor mange domener du kan eie.

 

Hvorfor bruke tid på valg av domene?2018-08-21T12:13:47+00:00

Siden domene er din identitet på Internett, samtidig som domene avgjør hvilken rangering du får i søkemotorene (Google, Bing og Yahoo) og hvor lett det er å huske deg, bør du bruke litt tid på dette.

Ikke bare er domene den viktigste enkeltfaktoren Google legger vekt på når de skal rangere nettsidene plassering i søkeresultatene på bestemte søkeord, men domene avgjør også hvor enkelt det er for dine eksisterende og potensielle kunder å huske deg og ditt nettsted.

Hvilket topp-domene du bør velge er avhengig av hvem som er målgruppen din. Ønsker du primært å nå nordmenn er .no det naturlige valget, mens .com er det naturlige valget for globale merker og nettsteder. Men hva med alle dem som ligger midt i mellom?

Nordmenn stoler mer på .no nettsteder enn .com nettsteder, men utlendiger generelt aldri velger å klikke på en link til et .no nettsted. Det gjelder derfor å tenke grundig igjennom hvem som er målgruppen for domene når du skal velge topp-domene til domene ditt, og velge en domene-strategi i forhold til målgruppen og søkeordene virksomheten ønsker å bli funnet på i søkeresultatene til Google, Bing og Yahoo.

Hvor mange domener kan du bestille og eie?2018-08-21T12:41:15+00:00

Du kan registrere inntil 100 ulike .no-domener på ditt private navn eller firma.

For de øvrige topp-nivåene gjelder det ingen restriksjoner for hvor mange domener du kan registrere.

Hvordan flytte domene?2018-08-21T13:01:07+00:00

Du kan når som helst flytte ditt domene fra en registrar til en annen.

Det eneste som kreves er at dagens Registrar har fjernet RegistrarLock for domene og gitt deg AuthCode til domene. RegistrarLock er en lås på domene som gjør det umulig å flytte et domene uten gyldig AuthCode til domene. 

Gjelder flyttingen flytting av et .no domene trenger du ikke tenke på RegistrarLock, da den automatisk slås av når den nye Registraren angir korrekt AuthCode for domene. Gjelder flyttingen et .com. .net, .org, .info eller et annet internasjonalt topp-domene må du ta kontakt med dagens Registrar og be dem slå av RegistarLock manuelt på domene (hvis RegistrarLock er slått på).

AuthCode er en autorisasjonskode som kun eieren av et domene har tilgang til og utleveres av dagens Registrar innen 5 dager etter at AuthCode ble forespurt. Denne AuthCode må enten du selv oppgi (gjelder Internasjonale domener) eller sende til din Registrar (gjelder .no domener) samtidig som du bestiller flyttingen av domene. Mangler vi denne AuthCoden kan vi ikke flytte ditt domene. Gjelder flyttingen et .com, .net, .org, .info eller et annet internasjonalt domene vil topp-registraren sende deg en e-postmelding til den e-postadressen som er registrert som registrant i Who-IS databasen. Denne mailen inneholder en link til en side hvor du må oppgi din AuthCode for å bekrefte flyttingen til den nye Registraren (dvs. oss). Så snart dette er gjort er flyttingen gjennomført innen 24 timer.

Siden en e-postmelding vil bli sendt til deg ved flytting av internasjonale domener må du samtidig sjekke at et en e-postadresse du har tilgang til står oppført som Registrar. Står det her oppgitt en e-postadresse du ikke har tilgang til må du kontakte dagens leverandør og be dem endre e-postadressen i Who-IS databasen.

 

SPF-record2018-08-21T15:06:03+00:00

SPF (Sender Policy Framework) er et anti-spam system som går ut på at du som domene eier oppretter en record i domenets sonefil som forteller:

andre mailservere i verden hvilke mailservere du har gitt tillatelse til å sende epost fra ditt domene.

Dette gjøres for å unngå at andre skal kunne sende ut e-post i ditt navn, det vil si fra din e-postadresse. Har du en SPF-record vil mailserveren som mottar en e-postmelding som utgir seg å være fra deg sjekke hvilken IP-adresse denne meldingen ble sendt fra opp mot IP-adressene i SPF-recorden din som forteller hvilke IP-adresser som du benytter. Stemmer IP-adressen meldingen fra ikke med IP-adressen i din SPF-record vet mailserveren som mottar meldingen at den ikke er fra deg. Mailserveren vil da avvise meldingen eller merkere den som spam, avhengig av hvordan mailsderveren er satt opp.

Hvordan sette opp en spf-record?

Å sette opp en SPF-record er svært enkelt. Det er bare å logge på navnetjenerne (DNS) våre og åpne sonefilen til ditt domene. Sonefilen forteller hvilken navnetjenere, webservere, mailservere og andre tjenester domene benytter. Her legger du inn en ekstra TXT-record som forteller hvilke IP-adresser og/eller mailservere som har tillatelse til å sende epost på vegne av ditt domene. Sender du kun ut mail via OnNet sin mailserver er det svært enkelt å lage en SPF-record for ditt domene. Det eneste du trenger å gjøre er å avhuke at du ønsker å bruke SPF og systemet vil selv sette opp denne recorden for deg.

OnNet oppfordrer alle kunder til å sette opp en slik SPF-record. Dette for å sikre at ingen andre kan utgi seg for å være deg ved å sende en mail med din avsender adresse eller med en annen falsk epostadresse knyttet til ditt domene.

At man gjør dette er viktig for å bevare sitt gode navn og rykte. Sender andre ut spam i ditt navn eller fra din konto (ip-adresse) står du, ditt domene og hele serveren i fare for å bli svartelistet av RBL-filtre og andre anti-spam systemer, med det resultat at du selv kan få problemer med å sende spam til andre, da mottar systemene plutselig oppfatter deg som en potensiell spammer.

Lag en SPF-record 

Hvis du ikke har en SPF-record anbefaler vi at du lager en. Start med å lese vår artikkel om SPF-recordens betydning hvis du ikke kjenner til hvorfor du trenger en SFP-record og hvordan den settes opp:

YouTube videon under forklarer enkelt hva en SPF-record er.

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept

Å lage en SPF-record i cPanel er svært enkelt. Det er bare å logge inn på cPanel og klikke på iconet “Email Authentication“.

Klikk deretter på “Enable” under SPF for å aktivisere default SPF-record. På samme siden kan du også konfigurere oppsette for å tillate også andre mailservere til å sende mail på ditt domenets vegne. YouTube videoen under viser nærmere hvordan dette gjøres.

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept

Har du et Windows webhotell må du lage SFP-recorden selv og logge inn på våre navnetjenere for å legge til en TXT-record i sonefilen til ditt domene. Her limer du så inn SPF-recorden du har generert via et tredjepart verktøy. Et eksempel på verktøy som kan brukes, er Microsoft din SPF-wizard.

Hvilke kostnader er knyttet til et domene?2018-08-21T12:16:19+00:00

Hvilke kostnader du som eier av et domene må betale er delvis opp til registraren du velger å benytte og til dels avhengig av hvilket topp-domene du velger å bestille.

For å kunne eie/leie et domene må domene søknaden bli godkjent av topp-registraren som etter godkjenning må legge domene ut i sine root-servere (navnetjenere) for at domene skal bli tilgjengelig på Internett. Ved eventuelle konflikter mellom to selskaper om det samme domene er det opp til topp-registraren å avgjøre hvem som har rett, med mindre saken ikke bringes inn for retten.

For denne jobben må alle som eier/leier et domene betale topp-registraren en årsavgift for å beholde domene de har registrert. Siden topp-registraren kun kommuniserer med sine registrarer og ikke direkte med innehaverne av de ulike domenene, sender topp-registraren fakturaen for årsavgiften for de enkelte domene til registraren som har registrert domene.

Deretter må registaren selv kreve inn denne årsavgiften fra sine kunder, samtidig som de er pliktig til å stille til rådighet minst 2 godkjente navnetjenere av topp-registaren som håndterer sonefilen til domene. For å dekke disse kostnadene, samt alle andre kostnader knyttet til å administrere domene på vegne av kunden og svare på alle kundespørsmål, legger registraren selv på et gebyr på årsavgiften til topp-registraren som den enkelte kunde må betale registraren de har registrert domene gjennom.

Årskostnadene knyttet til å eie et domen er dermed avhengig av hvilken registrar du har valgt. I en prissammenligning IKTnytt.no har gjort siden 2011 viser at OnNet er den rimeligste .no domene registaren i Norge.

Koster det noe å registrere et domene?

Det er opp til den enkelte registar å avgjøre om de ønsker å legge på et ekstra gebyr for å registrere og aktivisere et domene hos topp-registraren eller ikke. Her er policyen forskjellig fra leverandør til leverandør, men OnNet har alltid tilbudt sine kunder gratis registrering av domene. Det eneste kunden betaler for er årsavgiften angitt over.

Koster det noe å flytte et domene fra en leverandør til en annen?

Også dette avgjøres av den enkelte registar, men de fleste leverandører – deriblant OnNet – tilbyr idag gratis flytting av domene fra en leverandør til en annen. Det eneste du betaler er årsavgiften til topp-registraren.

Koster det noe å avslutte et domene?

Nei, det koster ingenting å avslutte et domene.

Hvor lang tid tar det å registrere et domene?2018-08-21T12:33:23+00:00

Å registrere et domene er normalt gjort på samme dag du bestiller domene, såfremt du bestiller domene før kl. 13:00. 

Norid oppdaterer sine roo-servere to ganger i døgnet – om morgen kl. 09:00 og ettermiddagen 15:30. Nye domener blir dermed kun publisert to ganger i døgnet.

DKM (Domain Keys)2018-08-21T15:07:34+00:00

Domain Keys er en anti-spam funksjon du kan aktivisere på samme side som du aktiviserer SPF-recorden for domene.

DomainKeys er en nøkkel som skal sikre at epostmeldingen kommer fra deg og at den ikke er modifisert av andre etter at den ble sendt av deg.

Fornyelse av domene2018-08-21T12:17:49+00:00

Du trenger ikke å fornye ditt domene abonnement. Domene fornyes automatisk hvert år til du sier det opp med 60 dagers varsel før neste fornyelse (se «expire date» i WHOIS oppslaget for ditt domene)

Hvordan få AuthCode til mitt domene?2018-08-21T13:04:58+00:00

AuthCode er en autorisasjonskode som verifiserer at du er rettmessig eier av et domene. Denne AuthCode må enten du selv oppgi (gjelder Internasjonale domener) eller sende til din Registrar (gjelder .no domener) samtidig som du bestiller flyttingen av domene. Mangler den nye Registraren denne AuthCoden kan de ikke flytte domene over til sin Registrar konto.

AuthCode utleverer OnNet til sine kunder så snart de sier opp domene hos oss. På oppsigelsesiden finnes det en avhukingsboks du må avhuke for å få AuthCode til domene. AuthCode utleveres gratis, men krever at du avhuker at du ønsker AuthCode til domene når du sier det opp hos OnNet.

Slå opp en record2018-08-21T15:12:12+00:00

Tast inn domene og velg hvilken type record du ønsker å sjekke i domenets sonefil:

 
Domenets betydning i bedriftens IPR-strategi2018-08-21T13:02:51+00:00

Før var det bygninger og maskiner som gjaldt, nå er ofte de største verdiene knapt synlige. De består ikke av materielle verdier, men av immaterielle.

Det finnes ingen firmaer uten IPR (Intellectual Properties Rights). Alle bedrifter har et firmanavn, altså et varemerke. De fleste bedrifter har også flere andre IPR verdier, i form av domenenavn, opparbeidet kunnskap, avtaletekster, brosjyredesign, visuell/grafisk profil/design og arbeidsprosedyrer. At dette er verdier tenker man kanskje ikke over før man har tapt dem. Det er langt bedre å være føre var, enn å ta tak i IPR-spørsmål den dagen en konkurrent freidig har tatt i bruk et domenenavn eller et design man selv har brukt betydelige ressurser på å lage og markedsføre.

URL-forwarding: – pek domene til en annen URL (nettadresse)2018-08-21T13:06:10+00:00

Hvis du har et domene hos OnNet kan du enkelt og helt gratis peke det til ett annet domene eller nettadresse gjennom å logge på din DNS Editor (integrert del av cPanel).

Har du f.eks. domene eksempel.no og en blog som ligger på http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812, kan du sette opp en peking, også kalt URL-redirect, fra ditt domene – eksempel.no til http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812, slik at når noen skriver http://eksempel.no eller http://www.eksempel.no så kommer de til http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812.

Youtube videon under viser hvordan dette gjøres:

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept
  • Logg inn på ditt kontrollpanel
  • Klikk på iconet “Redirect” etter innlogging
  • Velg domene du ønsker å redirecte fra dropdown menyen
  • Angi hvilken URL du ønsker å peke domene til
  • Velg om du ønsker å redirecte bare http://eksempel.no eller http://www.eksempel.no, eventuelt begge deler
  • Klikk til slutt Create for å lage redirecten. Du er nå ferdig.
Få OnNet til å endre sonefilen for deg2018-08-21T15:09:13+00:00

Du bør ikke prøve å endre sonefilen til domene hvis du ikke er 100% sikker på hvordan recorden du skal opprette eller endre skal skrives. Skrives en record feil vil tjenesten denne recorden viser til slutte å virke innen 1 time etter at endringen er gjort.

Er du usikker på hvordan sonefilen skal skrives bør du gå til vår KundeWeb, hvor du kan bestille endring av sonefilen ved å gå til dine tjenester og klikke på menyvalget “Domene/DNS”. Å få OnNet til å utføre endringene for deg koster kr. 98.-.

Nordiske domenenavn (Æ/Ø/Å domener)2018-08-21T13:13:42+00:00

Hva er et nordisk domene og IDN tegn.

Et nordisk domene er et domene som inneholder en eller flere IDN tegn. IDN er en standard som gjør det mulig å vise nasjonale tegn som Æ, Ø og Å i et domene.

Kan jeg registrere et nordisk domene?

Selv om det er nå mulig å bruke domenenavn med Æ. Ø og Å, er disse domenene ikke like robuste som domener uten disse tegnene. 

Ønsker du å bruke et domene med IDN tegn, anbefaler vi at du samtidig bestiller et tilsvarende navn uten Æ, Ø eller Å og peker begge domenene til de samme nettsidene.

Det er ikke mulig å bruke nordiske tegn i e-postadresser, så det er ikke mulig å knytte e-postkontoer til et domenenavn som har tegnene æ, ø eller å som en del av domene.

Navnetjenere, mail- og web servere støtter ikke nordiske domener

Grunnen til dette skyldes at dagens navnetjenere, mail- og web servere kun støtter ASCII-tegn, det vil si de internasjonale standardtegnene a-z, 0-9 og bindestrek.

IDN domener (nordiske) må gjøres om til ACE-form i alle navnetjenere og host

For å kunne bruke et nordisk domene, et domene med nasjonale tegn, må tegnene først gjøres om til en såkalt ACE-form, som bare består av standardtegn. Det er denne versjonen av domene som må registreres og legges inn i navnetjenerne (DNS) og som host-name på domenets mail- og web servere.

ACE er en internasjonal standard som gjør nasjonale tegn, for eksempel æ, ø og å, om til internasjonale standardtegn (ASCII-tegn) som er tillatt i domenenavn.

For domenenavn som bare består av standardtegn, er de to skriveformene identiske. IDN domener sin ACE versjon vil ikke uten videre være lesbart for vanlige mennesker, for eksempel blir blåbærsyltetøy.no til xn--blbrsyltety-y8ao3x.no i ACE-form.

Ikke alle nettlesere har støtte for IDN

Mange nettlesere, spesielt utenlandske brukere, ikke støtte for IDN (nordiske tegn). Disse brukerne må du først konvertere domenet til ACE form og taste inn denne formen av domene for å se nettsiden til et IDN domene. Dette kan du gjøre ved å bruke verktøyet under.

Hvordan sjekke om et IDN domene er ledig?

Ønsker du å sjekke om et IDN domene (nordisk domene) må du først konvertere domene du ønsker å sjekke til ACE form. Kopier så dette ACE navnet og lim det inn i søkefeltet for å sjekke om et domene er ledig.  Konvertering verktøyet finner du under.

Konverteringsverktøy for .no

Verktøyet konverterer mellom domenenavn med nasjonale tegn og navn med internasjonale standardtegn. Begge navneformene må oppgis ved søknad om domenenavn med nasjonale tegn.

Skriv inn et domenenavn med Æ/Ø/Å:  

 

Klikk her hvis du trenger brukerstøtte!

Fyll ut skjema under hvis du allerede er kunde og trenger brukerstøtte til dit domene og/eller webhotell.

Domene

Hva har du problemer med?

Beskriv problemet

Hva har du selv gjort for å løse problemet?

Problem URL/referanse

Vedlegg

Ditt navn

Din e-postadresse