Domene FAQ


Klikk her hvis du trenger brukerstøtte!
GenereltRegistrerAdministrerPeking

Generelt om domener

Et domene er kortversjonen av domenenavn. Et norsk uttrykk for det engelske ordet domain name.

Hvis du spør noen om hva et domene er, vil de normalt svare: “– det du skriver i nettleseren din for å komme til en bestemt nettside“, f.eks. www.OnNet.no. Dette er imidlertid ikke riktig, da dette er en angivelse av såvel et sub-domene (www), domene (onnet) og toppdomene (.no).

Et domene kan teknisk beskrives slik:

Et domene er et navn som inngår i en URL, og består alltid av to deler; – et domene og et topp-domene, også kaltTLD. For at domene skal virke, må URL-en også inneholde en angivelse av en protokoll. Dette kan illustreres slik:

Hva er et domene?

Please click here if this helped you.
1 person found this helpful. Permalink


På internett finner datamaskinene hverandre ved hjelp av Internet Protocol adresser (IP adresser). Dette er en tallkode består av fire hele tall under 256 adskilt med punktum, f.eks. er 82.117.44.66.

Imidlertid oppfattes slike IP adresser som intetsigende og de er vanskelige å huske. På slutten av 80-tallet lanserte man derfor et «Domain Name System (DNS)» som erstattet disse IP-adressene, med beskrivende ord (domenenavn) for å gjøre det enklere for folk flest å navigere på Internett.

Domene sin funksjon er dermed å gjøre om IP-adresser til forstålige ord som er lett å huske.

Please click here if this helped you.
1 person found this helpful. Permalink


Hva er et domene?

Den engelske betegnelsen på topp-domene er Top Level Domain, eller bare TLD. Et topp-domene er det som står etter punktumet i «domenenavnet». I eksemplet over er topp-domene «no» eller «.no» som man ofte feilaktig sier.

De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er .no (Norge), .se (Sverige) og .uk (Storbritannia).

I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info.org og .net. Disse kalles generiske toppnivådomener, som forkortes gTLD (fra engelsk Generic TLD). Vi må dermed skille mellom to typer topp-domener:

  • Nasjonale toppnivå domener  – forkortet til:ccTLD – nasjonale domener, f.eks. .no, bestående av landskoder på minimum 2 bokstaver. Reglene for hvem som kan gjøre rett på domener under de enkelte nasjonale toppnivådomenene blir vedlikeholdt av et styringsorgan, som er ansvarlig for driften av domenet. Organisasjonen Norid er ansvarlig for det norske toppnivådomenet NO.
  • Genetiske toppnivå domener – forkortet til gTLD – domener som ikke er landsspesifikke, f.eks. .com.

De vanligste topp-domenene norske virksomheter benytter er:

 Toppdomener:  Et domene som brukes av:
  .no  Bedrifter og organisasjoner i Norge
  .dk  Bedrifter og organisasjoner i Danmark
  .se  Bedrifter og organisasjoner i Sverige
  .com  Kommersielle nettsteder, uten geografisk tilhørighet.
  .net  Nettverk, uten geografisk tilhørighet.
  .org  Organisasjoner, uten geografisk tilhørighet.
  .int  Internasjonale organisasjoner
  .edu  Universiteter, skoler
  .biz  Næringsliv generelt
  .info  Ingen restriksjoner

Klikk her hvis du ønsker en komplett oversikt over alle toppdomener (TDL) som finnes.

Reserverte TLD-er

Det finnes fire topp-domener som RFC 2606 har forbudt brukt som topp-domener eller TLD-er i det globale DNS systemet. Disse fire topp-domenene er:

  • EXAMPLE — reservert til bruk i eksempler
  • INVALID — reservert til bruk for åpenbart ugyldige domenenavn
  • LOCALHOST — reservert for å unngå konflikt med den tradisjonelle bruken av localhost
  • TEST — reservert til bruk i tester

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


URL er en korkortelse for «Uniform Resource Locator«, og brukes til å angi en nettadresse på Internett.«https://www.onnet.no» er et eksempel på en URL .

En URL kan bestå av et domene eller en IP-adresse. Det mest vanlige er å bruke domene som en del av en URL (nettadresse), slik vi har gjort i vårt eksempel.

En URL må minimum bestå av:

Protokoll + Sub-domene (valgfritt) + domene + topp-domene = URL

En URL kan utvides til å omfatte et mappe og filnavn for å angi hvilken side i et nettsted som skal vises. Dette kalles en «path» og angir stien til destinasjonen som skal vises. Et eksempel på en path er:http://www.OnNet.no/eksempel/index.html.

Please click here if this helped you.
4 people found this helpful. Permalink


Hva er et domene?

En protokoll er et sett med regler som bestemmer tilkobling, kommunikasjon og dataoverføring mellom to endepunkter (f.eks. mellom nettleseren på din datamaskin og web-serveren til din hjemmesider).

Det finnes i dag en lang rekke ulike protokoller som alle har sine egne unike spesifkasjoner, men de inngår alle som forskjellige lag i OSI-modellen som dokumenteres gjennom RFC-dokumenter publisert av Internet Engineering Task Force (IETF).

De tre vanligste protokollene som benyttes i en URL er:

  • HTTP (Hypertext Transfer Protocol) protokollen som benyttes til å vise nettsider
  • HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) protokoll for sikker overføring av data mellom server og klient via et SSL-sertfikat
  • FTP (File Transfer Protocol) protokollen som benyttes til filoverføringer

Hvilken protokoll du benytter ser du ut av begynnelsen av en URL. Starter URL-en med http:// så benytter du HTTP-protokollen, mens FTP-protokollen alltid starter med ftp://.

Please click here if this helped you.
2 people found this helpful. Permalink


Et sub-domene er et familie- eller slekts-navn tilhørende et domene eller topp-domene. Det mest vanlige sub-domene er www. som er en forkortelse for «World Wide Web«, og er medlem av domene-familien. Sub-domenet må opprettes av eieren av domenet selv. Vi eier f.eks. domene onnet.no og for at sub-domenet www.onnet.no skal virke, må vi selv manuelt legge inn sub-domene www. i vår sonefil for domenet. Sonefilen er en del av navnetjeneren (DNS) som oversetter domene og sub-domener til IP-adresser som utgjør all form for kommunikasjon på Internett.

Eier du et domene, f.eks. OnNet.no, kan du selv legge til hva du vil foran .onnet.no, og det er bare du som kan gjøre det. Sub-domener kalles derfor ofte også for tjeneste domener, da de ofte brukes til å skille ulike tjenester fra hverandre. Vi bruker f.eks. mail.onnet.no til å angi mailserveren, mens ftp.onnet.no angir stien for filoverføring.

En del land og enkelte organisasjoner velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innføre sub-domener. Et eksempel her er Storbritannia som har delt opp .uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk».

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Et domene er et navn, bestående av bokstaver, tall og bindestrek. Spesialtegn og mellomrom kan ikke benyttes.

For at domene skal være gyldig må det bestå av minimum 2 tegn, og kan maksimum bestå av 64 tegn.

I URL-en https://www.onnet.no/ er domenet «OnNet.,». Legg her merke til at domene avsluttes med et punktum. Dette skyldes at et domene alltid starter fra høyre. Det begynner derfor alltid et «.».

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


En domene Registrar er bindeleddet mellom TLD og deg som eier domene. Med TLD menes topp-domene organisasjonen som har ansvaret for ditt topp-domene og som utvikler regelverket for det. 

Klikk her for å få en oversikt over alle verdens topp-domener (TLD) og håndhevnings organene for dem

Hvorfor trenger jeg en Registrar?

Det er ikke mulig for deg som sluttbruker å bestille et domene direkte fra TLD organisasjonen for ditt topp-domene. Dette må skje gjennom en godkjent domene Registrar av TLD organisasjonen. Det er heller ikke mulig for deg å rette spørsmål om bruken eller eierskapet av domene direkte til TLD organisasjonen. Alle spørsmål knyttet til det domene skal rettes til en Registrar, som igjen kan henvende seg til TLD organisasjonen ved behov.

OnNet er i dag godkjent Registrar for .no, .dk, .as, .uk, .us, .cc og alle internasjonale topp-domener. Deriblant .com, .net, .org, .info, .biz, .tv, .ws, .name og .asia. Se vår prisliste for full oversikt.

Hva er en .no domene Registrar?

En .no registrar er en godkjente dome Registrarer for Norid; – Et statlig organ som har ansvaret for utviklingen og håndhevelsen av regelverket for norske domener (dot-enno).  At man er en godkjent domene Registrar for .no betyr at Registraren kan:

  • Godkjenne og registrere .no domene søknader på vegne av domene søkeren
  • Oppdatere informasjonen i WHOIS databasen om domene
  • Bytte navnetjenere og sette RegistrarLock på domene, med en AuthCode (ERP-code).
  • Godkjenne og gjennomføre eierskaps overføringer for et domene

Hvilke oppgaver har en .no Registrar?

Oppgavene til en .no Registrar er regulert av Registraravtalen Registraren undertegnet med Norid når de inngitt Registaravtalen med Norid.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Hvilke kostnader du som eier av et domene må betale er delvis opp til registraren du velger å benytte og til dels avhengig av hvilket topp-domene du velger å bestille.

For å kunne eie/leie et domene må domene søknaden bli godkjent av topp-registraren som etter godkjenning må legge domene ut i sine root-servere (navnetjenere) for at domene skal bli tilgjengelig på Internett. Ved eventuelle konflikter mellom to selskaper om det samme domene er det opp til topp-registraren å avgjøre hvem som har rett, med mindre saken ikke bringes inn for retten.

For denne jobben må alle som eier/leier et domene betale topp-registraren en årsavgift for å beholde domene de har registrert. Siden topp-registraren kun kommuniserer med sine registrarer og ikke direkte med innehaverne av de ulike domenene, sender topp-registraren fakturaen for årsavgiften for de enkelte domene til registraren som har registrert domene.

Deretter må registaren selv kreve inn denne årsavgiften fra sine kunder, samtidig som de er pliktig til å stille til rådighet minst 2 godkjente navnetjenere av topp-registaren som håndterer sonefilen til domene. For å dekke disse kostnadene, samt alle andre kostnader knyttet til å administrere domene på vegne av kunden og svare på alle kundespørsmål, legger registraren selv på et gebyr på årsavgiften til topp-registraren som den enkelte kunde må betale registraren de har registrert domene gjennom.

Årskostnadene knyttet til å eie et domen er dermed avhengig av hvilken registrar du har valgt. I en prissammenligning IKTnytt.no har gjort siden 2011 viser at OnNet er den rimeligste .no domene registaren i Norge.

Koster det noe å registrere et domene?

Det er opp til den enkelte registar å avgjøre om de ønsker å legge på et ekstra gebyr for å registrere og aktivisere et domene hos topp-registraren eller ikke. Her er policyen forskjellig fra leverandør til leverandør, men OnNet har alltid tilbudt sine kunder gratis registrering av domene. Det eneste kunden betaler for er årsavgiften angitt over.

Koster det noe å flytte et domene fra en leverandør til en annen?

Også dette avgjøres av den enkelte registar, men de fleste leverandører – deriblant OnNet – tilbyr idag gratis flytting av domene fra en leverandør til en annen. Det eneste du betaler er årsavgiften til topp-registraren.

Koster det noe å avslutte et domene?

Nei, det koster ingenting å avslutte et domene.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Du trenger ikke å fornye ditt domene abonnement. Domene fornyes automatisk hvert år til du sier det opp med 60 dagers varsel før neste fornyelse (se «expire date» i WHOIS oppslaget for ditt domene)

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Siden domene er din identitet på Internett, samtidig som domene avgjør hvilken rangering du får i søkemotorene (Google, Bing og Yahoo) og hvor lett det er å huske deg, bør du bruke litt tid på dette.

Ikke bare er domene den viktigste enkeltfaktoren Google legger vekt på når de skal rangere nettsidene plassering i søkeresultatene på bestemte søkeord, men domene avgjør også hvor enkelt det er for dine eksisterende og potensielle kunder å huske deg og ditt nettsted.

Hvilket topp-domene du bør velge er avhengig av hvem som er målgruppen din. Ønsker du primært å nå nordmenn er .no det naturlige valget, mens .com er det naturlige valget for globale merker og nettsteder. Men hva med alle dem som ligger midt i mellom?

Nordmenn stoler mer på .no nettsteder enn .com nettsteder, men utlendiger generelt aldri velger å klikke på en link til et .no nettsted. Det gjelder derfor å tenke grundig igjennom hvem som er målgruppen for domene når du skal velge topp-domene til domene ditt, og velge en domene-strategi i forhold til målgruppen og søkeordene virksomheten ønsker å bli funnet på i søkeresultatene til Google, Bing og Yahoo.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Med topp-domene menes «etternavnet» til ditt domene. Har du domene onnet.no, så er topp-domene for dette domene .no (se illustrasjonen over).

Alle land har sine egne topp-domener. I Norge er topp-domene .no, mens Sverige bruker .se. I tillegg finnes det en rekke andre internasjonale topp-domener som ikke har noe med geografisk lokalisering av domene. Eksempler på slike topp-domener er .com, .net, .org, .info, .biz, .mobi og .tv.

Hvilket topp-domene bør du velge?

Start med å velg dine topp-domener, før du går videre og bestemmer deg for selve domenenavnet.

La målgruppen din avgjøre ditt valg at topp-domene. Hvis målgruppen utelukkende er nordmenn, bør du velge et nasjonalt domene, dvs. et .no domene. Er målgruppen internasjonale eller engelsktalende kunder, bør du velge et internasjonalt domene. Tenk derfor nøye igjennom hvem som vil være din målgruppe i dag og i fremtiden.

Nasjonale topp-domener for nasjonale målgrupper:

Hvis målgruppen din utelukkende er nordmenn bør du velge et .no domene som topp-domene, mens .dk er det rette valget hvis dansker er din målgruppe. Hvorfor? Jo, fordi nordmenn flest vet at .no er en forkortelse for «Norway» og nordmenn flest stoler mer på .no nettsteder enn andre topp-domener. Dette skyldes at nordmenn vet at det kun er norske selskaper med et organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene som kan skaffe seg et slikt topp-domene, samtidig som de vet at dette er norske nettsteder med norsk tekst som ikke holder til i et annet land.

Dessuten gir .no nettsteder en høyere rangering i SERP (Search Engine Result Page) enn andre topp-domener hvis vedkommende som søker i Google søker på norsk, er fysisk plassert i Norge og/eller har en datamaskin som er satt opp på norsk. Det viser en rekke undersøkelser og bekreftes av Google.

Anbefalt lesning:

Internasjonale topp-domener for flernasjonale og internasjonale målgrupper:

Internasjonale topp-domener er valget for alle som har flernasjonale målgrupper eller som utelukkende ønsker å nå internasjonale målgrupper. Det vil si målgrupper som forventer og aksepterer engelskspråklige nettsider.

Med internasjonale domener menes topp-domener (gTLD) som f.eks. .com, .net, .org, .info, .biz, .mobi og .asia. Dette er domener som ikke har noen geografiske begrensinger. Normalt er dette domener alle kan registrere, uavhengig alder, bosted eller om man er privatperson, skole eller et firma. Reglene for disse topp-domenene er de samme, med noen unntak.

Internasjonale topp-domener med engelsk tekst kommer normalt høyere opp i søkeresultatene enn nasjonale topp-domener. Disse domenene er derfor valget for alle som har en internasjonal eller flernasjonal målgruppe.

Blant disse domenene er det imidlertid også store forskjeller. Enkelte topp-domener som f.eks. .mil som er det amerikanske forsvarets topp-domene, .gov som er de amerikanske myndighetene og .edu som er forbeholdt godkjente universiteter og utdanningsinstitusjoner gir en vesentlig høyere rangering i SERP enn noen andre topp-domener. Problemet med disse topp-domenene er at det er svært vanskelig å skaffe seg et av dem, men har du muligheten så er dette det rette valget.

Anbefalt lesning:

Blant de frie internasjonale topp-domenene er det også store forskjeller. Google vektlegger i dag .org domener høyere enn .com. .net, .info og .biz for å gi de frivillige organisasjonene som bruker dem kredit. Selv om .org opprinnelig var myntet på frivillige organisasjoner, kan alle registrere et .org domene. Mange har derfor begynt å utnytte denne muligheten i sin domene strategi.

Lavest rangering i SERP gir .info og .biz domener, da disse domenene har vært misbrukt mye av «dårlige naboer». Dvs. spammere, hackere o.l. .com og .net gir en nøytral vekting. Det vil si over .ingo og .biz, men under .org.

Anbefalt lesning:

Hvilket topp-domene bør du velge som hoved domene?

Hvis målgruppen din hovedsakelig er nordmenn og sidene dine utelukkende er skrevet på norsk, anbefaler vi at du velger .no som ditt hoved-domene og peker alle andre topp-domener (gTLD) til dette hoved-domenet. Husk bare å lag din redirect av andre topp-domener som en 301-redirect, da dette er den eneste form for redirect som er søkemotorvennlig. For optimal effekt bør de andre topp-domenene plasseres på en annen C-klasse enn hoved-domenet, for så å bli redirectet via 301-redirect til hoved-domenet.

Har du både norske og engelske sider, anbefaler vi at du bruker .no som hoved-domene for de norske sidene og .org som hoved-domene for de engelske. Her er det imidlertid mange hensyn å ta. For nærmere informasjon anbefaler vi at du leser følgende artikkel i vår SEO-skole:

Hvor mange topp-domener trenger du?

For å unngå at andre skal sko seg på din goodwill eller komme høyt opp i søkemotorene på de nøkkelordene som er viktig for din virksomhet, bør du sikre deg alle viktige topp-domene variantene av ditt domenenavn. Å kjøpe et domenenavn koster i dag svært lite, i forhold til det tapet du kan få ved at andre sikrer seg viktige domenenavn for din virksomhet.

Trusselen er at de kan finne på å sette dem opp med peking til sin egen side eller optimalisert med negativt innhold om din virksomhet. Hvis eieren av disse domene er en konkurrent, kan dette være en reell trussel som må tas på alvor. For å unngå dette, vil mange selskaper kjøpe opp eget navn med alle tenkelige endelser. Dette er ofte ikke nødvendig.

Her er hovedreglene:

  • Kjøp eget navn med alle nasjonale endelser der du nå har virksomhet, eller der du antar at du vil ha virksomhet i løpet av kommende 10-15 år. Øvrige lands domener behøver du ikke å kjøpe.
  • Kjøp .org varianten hvis du ikke allerede har domene og det er ledig. De rangerer høyere enn andre internasjonale domener. Er du en organisasjon er .org et must.
  • Ikke bare parker domenene, men pek dem inn til relevant informasjon på din hovedside. Husk å bruke 301-redirect.
  • Ikke kjøp domene på ikke-nasjonale toppdomener som .biz, .tv eller .as. Nettsteder på disse toppdomenene rangeres ikke godt på Google og andre søkemotorer, fordi så mange useriøse sider bor der.

Sjekk at du oppfyller søkekriteriene for de gTLD du ønsker som topp-domene

Ulike topp-domener stiller ulike krav til søkerorganisasjonen. Internasjonale domener som .mil, .gov og .edu stiller meget spesielle og strenge krav til søkerorganisasjonen, det samme gjelder tildels .no og .eu domener som er aktuelle for mange norske nettsteder.

Please click here if this helped you.
1 person found this helpful. Permalink


Nå som du har valgt hvilket topp-domene du ønsker å gå for, gjenstår den vansligste jobben, nemlig å velge hvilket domenenavn man ønsker å knytte til det valgt domene. Foruten at domene må være ledig, gjelder følgende råd når du skal velge domenenavnet til ditt topp-domene.

Firmanavn som domenenavn:

De fleste firmaer velger sitt firmanavn (f.eks. onnet.no) eller en forkortelse av det som sitt hoved domene (f.eks. sas.no). Dette for å skape en gjenkjennelses effekt i forhold til tidligere investert markedsinnsats og for at nettsidene skal støtte opp under selskapets øvrige kommunikasjons virkemidler. Hvis du i dag markedsfører selskapets firmanavn eller en forkortelse av det, er firmanavnet eller denne forkortelsen det rette domenet for deg. til den gTLD du har valgt å gå for.

Produkter og tjenester (varemerker):

Ettersom de fleste bedrifter lever av å selge produkter og tjenester som markedsføres under andre navn enn selskapets firmanavn (f.eks. «Solo», «Farris»og «japp»), bør man samtidig sikre seg rettighetene til alle de domenenavn som er egnet til å beskrive og/eller identifisere disse produktene og tjenestene (varemerkene) på Internett.

Registrer alle dine varemerker og merkevarer, samtidig som du registrerer firmanavnet. Varemerke/merkevare domenene har stor verdi for alle som leter etter dine varemerker i søkemotorene eller gjennom tipping av domenenavn. Leter du etter hjemmesidene til Ferrari, er det nærliggende å tro at du vil finne på å skrive www.ferrari.com eller www.ferrari.no og ikke navnet på firmaet som eier Ferrari.

Du kan registrere inntil 100 .no domenenavn på ditt firmanavn, mens det ikke finnes noen restriksjoner for internasjonale domenenavn eller andre nasjonale domener.

Nøkkelord/søkeord:

Registrer også alle ledige nøkkelord for din virksomhet. Med nøkkelord menes ord og uttrykk folk vil finne på å søke etter i Google og de andre søkemotorene når de leter etter noe du har å tilby dem.

Google og de andre søkeordene vektlegger domenenavnet høyere enn noe annet. Domenenavnet er derfor viktig for å komme høyest mulig opp i søkemotorenes søkeresultat. Selger du klokker eller er en gullsmed, er det få domener som er mer egnet enn klokker.com og klokker.no for en klokkeselger og gullsmed.no og gullsmed.com for gullsmeden. Domenenene er lette å huske og beskriver hva du holder på med. Sjekk alle naturlige assosiasjoner til ditt virksomhetsfelt og registrer alle ledige domenenavn. Tenk i denne sammeheng på hvilke ord og uttrykk søkerne på Internett vil søke på for å finne det du har å tilby. Driver du f.eks. med bilutleie, gjelder det å sikre seg domenene bilutleie.no, bil-utleie.no, leiebil.no, leiebiler.no, utleie-bil.no og lignende søkeord som kan være viktige.

Hvilket domene du benytter som hoveddomene og hvem som blir tilleggsdomener som beskriver ulike deler av virksomheten er avhengig av virksomhetens art og markedsstrategi.

Nordiske tegn og spesialtegn:

Hver forsiktig med bruk av domener med nordiske tegn. Det vil si domener som inneholder bokstavene æ, ø eller å. Slike bokstaver kan ikke brukes i epostadresser, og kun nettlesere med norsk tegnsett kan slå opp domenenavn med nordiske tegn. Velger du et domene med æ, ø eller å i navnet, bør du samtidig bestille et domene uten dette nordiske tegnet, og sette begge domenene opp til å peke til samme side. På den måten får alle brukere som ikke har et norsk tegnsett et alternativ.

Inneholder firmanavnet spesialtegnene _, %, #, «, @ eller &, må også disse byttes ut. Det er kun tillatt å bruke bokstaver, tall og bindestrek (-) i et domenenavn.

Velg et domenenavn med under 12 tegn:

Selv om et domenenavn kan bestå av inntil 63 tegn, anbefaler vi ikke dette. Jo lengre domenenavnet er, jo vanskeligere er det å huske og skrive det riktig. Prøv derfor å hold domenenavnet på under 12 tegn. Har du et svært langt firmanavn bør du bruke en forkortelse for det, slik «Scandinavian Airline System» (SAS.no) har gjort. Husk bare at det ikke er mulig å bruke punktum (.) mellom bokstavene og tallene, og at domenenavnet må minst bestå av to tegn. Det ideelle er mellom 2-8 tegn.

Hver forsiktig med tallerstatninger:

Gå ikke i fristelsen for å bruke tall eller bokstaver som erstatning for ord. Firmaet «To You From Us AS» valgte f.eks. domenenavnet «2UFU.no». Selv om dette er et kort domenenavn, er det også et dårlig domenenavn. Hvis du hører dette domenenavnet på radioen og prøver deretter å skrive det i nettleseren din, hvor mange tror du klarer å skrive det riktig. Mindre enn 10%. Resten skriver «toyoufromus.no», «to-you-from-us.no» eller en eller annen kombinasjon. Resultatet for dette firmaet ble at de måtte kjøpe opp alle variantene av dette domenenavnet og peke alle disse variantene til domenenavnet «2ufu.no». Dette er selvfølgelig fult mulig men koster unødvendig med penger og forutsetter at alle disse variantene er ledige, noe som sjelden er tilfellet.

Unngå forveksling og feilstavelser:

Unngå at andre prøver å sko seg på ditt navn og rykte. Registrer derfor alle domenenavn som er forveksling lik ditt domenenavn, så unngår du at noen kan prøve å gjøre dette.

Registrer samtidig alle forskjellige stavemåter av ditt domenenavn. Spesielt viktig er dette hvis du har et sammensatt ord, da trenger du gjerne et domenenavn med bindestrek og et uten. Til slutt må du ikke glemme å registrer de vanligste skrivefeilene av ditt domenenavn. F.eks. har OnNet AS domenet onnet.no som sitt hoveddomene, men for å unngå feilskrift har vi også domenene onnett.no og on-net.no.

Unngå forbudte domener:

Noen domenenavn kan ikke registreres. Reglene for hvilke varierer fra gTLD til gTLD. For .no domener har Norid laget en liste over forbudte .no domener. Les listen og sørg for at du ikke ender opp med å prøve å registrere et forbudt domene.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Topp-domener

«co.uk» er en forkortelse for  «company».«United Kingdom», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettsteder med tilhørighet til Storbritannia.

Fordelen ved .co.uk ligger i at det signaliserer til potensielle kunder hvor nettstedet tilhører og hvem det er myntet for, og har du samtidig en domene som er lett å huske, så har du enda en god grunn for å velge et .uk domene.

Alle kan registrer .co.uk domener og det er ingen begrensninger for hvor mange domener du kan eie.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


«.us» er en forkortelse for «United States», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettsteder med tilhørighet til USA.

Fordelen ved .us ligger i at det signaliserer til potensielle kunder hvor nettstedet tilhører og hvem det er myntet for, og har du samtidig en domene som er lett å huske, så har du enda en god grunn for å velge et .us domene.

Alle kan søke om et .us domene og det er ingen begrensninger for hvor mange .us-domener du kan eie.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


«.eu» er en forkortelse for «European Union», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettsteder med tilhørighet til et EU eller EØS-land.

I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .eu på lik linje som .com når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene. Spesielt hvis nettstedet er skrevet på engelsk. Du oppnår dermed ingen fordeler i Google når det gjelder rangeringen i Europa hvis du skaffer deg et .eu domene.

Fordelen ligger i at det signaliserer til potensielle kunder hvor nettstedet tilhører og hvem det er myntet for, og har du samtidig en domene som er lett å huske, så har du enda en god grunn for å velge et .eu domene.

Hvem kan registrere .eu?

For å kunne registre et .eu domene kreves det at du eller virksomheten har forretnings- eller bostedadresse i et EU- eller EØS-land, f.eks. Norge.

Det er ingen begrensninger for hvor mange domener du kan eie.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


«.net» er en forkortelse for «network», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettverkorganisasjoner og teknologi bedrifter.

I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .net domener på lik linje med .com domener. Dvs. «nøytralt» i forhold til andre internationale domener når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene.

Alle kan registrere et .net domene og det er ingen grenser for hvor mange domener du kan eie. Topp-domene administreres av ICANN, og kan bestilles via en godkjent ICANN registrar.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


«.org» er en forkortelse for «organization», og er et generisk topp-domene (gTLD) for foreninger, stiftelser og non-profit organisasjoner. Topp-domene administreres av ICANN.

Google gir .org domener en ekstra kredit i rangeringen så dette topp-domene anbefales, enten alene eller sammen med .com/.no. Alle kan bestille et .org domene og det finnes ingen begrensninger for hvor mange du kan eie. Administreres av ICANN.

For å bestille et .org domene må det bestilles av en godkjente ICANN-registrar eller reseller. OnNet har stått for registrering av .org domener siden 1998.

Alle, det vil si både privatpersoner og virksomheter kan registrere et .com domene, bare søkeren er over 18 år. Det er ingen begrensninger for hvor mange .org-domener du kan eie.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


.no (dot enno) er topp-domene for Norge, og kan bestilles gjennom en godkjent registrar av topp-registraren Norid. OnNet er en av de eldste .no-registrarene i Norge.

Kjennetegn:

.no har en sterk posisjon i nordmenns bevissthet. .no assosieres med kvalitet og sikkerhet av nordmenn flest. Blant annen fordi de vet at eieren bak adressen har en juridisk tilknytning til Norge, og at de enkelt kan spores gjennom et whois oppslag. Det viser flere undersøkelser.

I Google, som står for 60% av trafikken i Norge, rangerer .no høyere enn andre topp-domener når nettsidens målgruppe er nordmenn og nettsidene er skrevet på norsk. En god grunn for å velge et .no domene hvis målgruppen din er nordmenn og nettsidene er skrevet på norsk.

Hvem kan bestille?

For å bestille et .no domene du man ha en adresse i Norge. Privatpersoner må være fylt 18 år og de må skaffe seg en PID-kode, mens bedrifter må ha et organisasjonsnummer i Foretaksregisteret.Disse opplysningene må oppgis ved bestilling av et .no  (dot-enno) domene.

Regelverk:

Før det er mulig å bestille et .no domene krever Norid at du har satt deg inn regelverket til Norid som gjelder for alle .no-domener.

For å bekrefte at søkeren har lest og gjort seg kjent med dette regelverket krever Norid at alle søkere fyller ut en elektronisk egenerklæring. Dette elektroniske dokumentet må søkeren så sende til post@onnet.no for at registraren skal kunne sluttføre registrerings prosessen.

Hvilke .no domener kan registreres?

Alle ledige domener som ikke er forbudt kan registreres. Følgende domener er ikke tillatt å registrere under .no. I tillegg kreves det at domene oppfyller følgende krav:

  • Minimum antall tegn: 2 tegn
  • Maksimum antall tegn: 63 tegn
  • Tillatte tegn: Alle norske bokstaver, tall og bindestrek. Det anbefales ikke å bruke nordiske tegn, dvs. æ, ø og å i et domene.

Hvor mange .no domener kan jeg eie?

En person eller organisasjon kan eie inntil 100 stk. .no domener.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


«.com» er en forkortelse for «commersial», og er et generisk topp-domene (gTLD) for kommersielle nettsteder. Topp-domene administreres av ICANN, og er idag det mest brukte topp-nivået i verden.

For å bestille et .com domene må det bestilles av en godkjente ICANN-registrar eller reseller. OnNet har stått for registrering av .com domener siden 1998.

Kjennetegn:

Dot-Com er idag blitt et begrep, noe som sier litt om topp-domenets popularitet. Er .com varianten av domene du ønsker deg ledig, bør du skaffe deg dette, sammen med ditt lokale geografiske topp-domene (f.eks. .no).

.com har en sterk posisjon i bevisstheten til alle som surfer på Internett, uansett nasjonalitet. Domene refererer ikke til noen landegrenser og har vært det mest populære topp-domenet i verden siden det ble lansert på 1990-tallet. Hvis du spør en person om hva som er nettadressen til Apple, Microsoft, Google, Toyoa eller et annet stort internasjonalt konsern vil de automatisk si apple.com, microsoft.com, totyota.com osv, selv om de ikke vet at dette er nettadressen deres. Det bare forventes at de har disse adressene. Så sterkt står faktisk .com i folks bevissthet idag.

I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .com domener som et nøytralt domene når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene. Det vil si at du ikke får noe «trekk» i rangeringen, uansett hvem målgruppen er eller hvilket språk nettsidene benytter. Høyest rangerer .com nettsteder som har en global målgruppe og som er skrevet på engelsk. Kun .org gir høyere rangering hvis nettstedet er skrevet på engelsk, med en global målgruppe.

Hvem kan registrere .com domene?

Alle, det vil si både privatpersoner og virksomheter kan registrere et .com domene, bare søkeren er over 18 år.

Hvor mange .com domener kan jeg bestille?

Det er ingen grense for hvor mange .com-domener du kan eie.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Registrer domene

Hvem som kan registrere et domene avgjøres av hvilket topp-domene vi snakker om, men hovedregelen er at alle selskaper og privatpersoner over 18 år kan registrere et domene. Dette gjelder f.eks. for .dk, .se, .com, .net, .org, .info, .biz, .ws, .as og de aller fleste andre topp-domenene.

For noen topp-domener gjelder bestemte restriksjoner for hvem som kan registrere domene – deriblant .no (dot-enno) domener.

.no domener

Ønsker du å registrere et .no domene må du være et registrert selskap med organisasjonsnummer i Foretaksregisteret.eller være over 18 år. Klikk på linken under for en oversikt over hvilke organisasjonsformer Norid godkjenner som innehavere av et domene:

Dernest krever Norid at du setter deg inn i regelverket deres og “signerer” en elektronisk egenerklæring som bekrefter at du aksepterer Norid sine domene regler. Denne egenerklæringen må sendes inn til registraren før domene registreringen kan skje, da dette dokumentet må vedlegges domene søknaden fra registraren.

Er du en privaperson som ønsker å registrere et domene, må du være norsk statsborger over 18 år. Siden personnummeret ditt er hemmelig, må du først gå til Norid for å få en PID-kode fra dem som erstatter ditt personnummer med en annen tallkode som må oppgis når du søker om .no domene.

For å opprette et .eu domene må virksomheten ha forretningsadresse i et EU- eller EØS land, mens .edu krever at du er et internasjonalt godkjent universitet. 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Du kan ikke registrere et domene direkte hos topp-registraren for topp-domene du ønsker deg. Du må gå igjennom en godkjent Registrar som registrerer domene for deg hos topp-registraren. OnNet AS er godkjent Registrar for de aller fleste topp-domener i verden.

Fremgangsmåten for å registrere et domene hos OnNet er som følger:

  • Finn et ledig domene gjennom å søke i whois databasen. Dette kan du gjøre ved å klikke her og fylle ut ønsket domene i søkefeltet.
  • Velg deretter om du ønsker å parkere domene hos OnNet uten noen tjenester knyttet til domene eller om du ønsker å knytte domene opp mot et webhotell som gjør det mulig for deg å publisere egne nettsider og opprette egne epostkontoer til domene. Velger du et webhotell kan du velge mellom 5-ulike webhotell størrelse, hvor domene er gratis inkludert i alle pakkeprisene.
  • Fyll ut ditt navn, adresse og andre nødvendige kontaktopplysninger for du klikker bestill for å gjennomføre bestillingen.
  • Når domene er aktivt sender OnNet deg en e-faktura med 10 dagers betalingsfrist. Du slipper dermed å oppgi noen kortopplysninger når du handler med OnNet.

 

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Du kan registrere inntil 100 ulike .no-domener på ditt private navn eller firma.

For de øvrige topp-nivåene gjelder det ingen restriksjoner for hvor mange domener du kan registrere.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Å registrere et domene er normalt gjort på samme dag du bestiller domene, såfremt du bestiller domene før kl. 13:00. 

Norid oppdaterer sine roo-servere to ganger i døgnet – om morgen kl. 09:00 og ettermiddagen 15:30. Nye domener blir dermed kun publisert to ganger i døgnet.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Domene er din identitet på Internett og forteller hvem du er. Domene bør derfor være kort og enkelt å huske, og aller helst bør det også være beskrivende og fortelle hvem du er i klar tekst.

Av denne grunn er ditt valg av domene den viktigste enkeltbeslutningen du må ta når du skal etablere en bedrift, band, en forening eller organisasjon på Internett med egne nettsider og e-postkontoer.

Vi anbefaler derfor at alle som skal registrere et nytt domene først leser vår domene guide med råd og tips for valg av domene før det endelige valget tas. Det kan du fort spare store formuer på.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Før var det bygninger og maskiner som gjaldt, nå er ofte de største verdiene knapt synlige. De består ikke av materielle verdier, men av immaterielle.

Det finnes ingen firmaer uten IPR (Intellectual Properties Rights). Alle bedrifter har et firmanavn, altså et varemerke. De fleste bedrifter har også flere andre IPR verdier, i form av domenenavn, opparbeidet kunnskap, avtaletekster, brosjyredesign, visuell/grafisk profil/design og arbeidsprosedyrer. At dette er verdier tenker man kanskje ikke over før man har tapt dem. Det er langt bedre å være føre var, enn å ta tak i IPR-spørsmål den dagen en konkurrent freidig har tatt i bruk et domenenavn eller et design man selv har brukt betydelige ressurser på å lage og markedsføre.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


I utgangspunktet kan du registrere hvilket som helst domene som ikke allerede er opptatt. Klikk her for å sjekke om et domene er ledig eller ikke.

Noen domener er imidlertid forbudt av ulike årsaker. Hvilke domener som er forbudt avgjøres av den enkelte topp-registraren. Klikk på linken under for en oversikt over hvilke domener som er forbudt registrert under .no:

I tillegg finnes det en del tekniske krav domene må oppfylle for å kunne bli registrert.

For eksempel kan et domene kun bestå av bokstaver, tall og bindestrek. Spesialtegn og mellomrom kan ikke benyttes.

For at domene skal være gyldig må det bestå av minimum 2 tegn, og kan maksimum bestå av 64 tegn.

Please click here if this helped you.
1 person found this helpful. Permalink


En domene Registrar er bindeleddet mellom TLD og deg som eier domene. Med TLD menes topp-domene organisasjonen som har ansvaret for ditt topp-domene og som utvikler regelverket for det. 

Hvorfor trenger jeg en Registrar?

Det er ikke mulig for deg som sluttbruker å bestille et domene direkte fra TLD organisasjonen for ditt topp-domene. Dette må skje gjennom en godkjent domene Registrar av TLD organisasjonen. Det er heller ikke mulig for deg å rette spørsmål om bruken eller eierskapet av domene direkte til TLD organisasjonen. Alle spørsmål knyttet til det domene skal rettes til en Registrar, som igjen kan henvende seg til TLD organisasjonen ved behov.

Hva er en .no domene Registrar?

En .no registrar er en godkjente dome Registrarer for Norid; – Et statlig organ som har ansvaret for utviklingen og håndhevelsen av regelverket for norske domener (dot-enno).  At man er en godkjent domene Registrar for .no betyr at Registraren kan:

  • Godkjenne og registrere .no domene søknader på vegne av domene søkeren
  • Oppdatere informasjonen i WHOIS databasen om domene
  • Bytte navnetjenere og sette RegistrarLock på domene, med en AuthCode (ERP-code).
  • Godkjenne og gjennomføre eierskaps overføringer for et domene

Hvilke oppgaver har en .no Registrar?

Oppgavene til en .no Registrar er regulert av Registraravtalen Registraren undertegnet med Norid når de inngitt Registaravtalen med Norid.

Hvilke topp-domener er OnNet en godkjent Registrar for?

OnNet er i dag godkjent Registrar for .no, .dk, .as, .uk, .us, .cc og alle internasjonale topp-domener. Deriblant .com, .net, .org, .info, .biz, .tv, .ws, .name og .asia. Se vår prisliste for full oversikt.

Hvilke topp-domener er OnNet ikke Registrar for?

OnNet er IKKE domene Registrar for:

  • .aero – Aviation
  • .cat – Catalan language and culture
  •  .edu – Education
  • .fi – Finland
  • .fo –  Færøyne
  • .gov – US Government
  •  .int – International Organizations
  •  .mil – Det amerikanske forsvarsdepartementet
  •  .museum – Museums
  • .pro – Credentialed professionals and related entities
  • .tel – Publisering av kontaktdata

For disse TLD (Top Level Domains) domenene gjelder helt spesielle regler, og ikke hvem som helst kan kjøpe disse TDL domenene. Du må ta kontakt med TLD Registraren for nærmere informasjon om regelverket for disse topp-domenene.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Domene administrasjon

Du kan når som helst flytte ditt domene fra en registrar til en annen.

Det eneste som kreves er at dagens Registrar har fjernet RegistrarLock for domene og gitt deg AuthCode til domene. RegistrarLock er en lås på domene som gjør det umulig å flytte et domene uten gyldig AuthCode til domene. 

Gjelder flyttingen flytting av et .no domene trenger du ikke tenke på RegistrarLock, da den automatisk slås av når den nye Registraren angir korrekt AuthCode for domene. Gjelder flyttingen et .com. .net, .org, .info eller et annet internasjonalt topp-domene må du ta kontakt med dagens Registrar og be dem slå av RegistarLock manuelt på domene (hvis RegistrarLock er slått på).

AuthCode er en autorisasjonskode som kun eieren av et domene har tilgang til og utleveres av dagens Registrar innen 5 dager etter at AuthCode ble forespurt. Denne AuthCode må enten du selv oppgi (gjelder Internasjonale domener) eller sende til din Registrar (gjelder .no domener) samtidig som du bestiller flyttingen av domene. Mangler vi denne AuthCoden kan vi ikke flytte ditt domene. Gjelder flyttingen et .com, .net, .org, .info eller et annet internasjonalt domene vil topp-registraren sende deg en e-postmelding til den e-postadressen som er registrert som registrant i Who-IS databasen. Denne mailen inneholder en link til en side hvor du må oppgi din AuthCode for å bekrefte flyttingen til den nye Registraren (dvs. oss). Så snart dette er gjort er flyttingen gjennomført innen 24 timer.

Siden en e-postmelding vil bli sendt til deg ved flytting av internasjonale domener må du samtidig sjekke at et en e-postadresse du har tilgang til står oppført som Registrar. Står det her oppgitt en e-postadresse du ikke har tilgang til må du kontakte dagens leverandør og be dem endre e-postadressen i Who-IS databasen.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


AuthCode er en autorisasjonskode som verifiserer at du er rettmessig eier av et domene. Denne AuthCode må enten du selv oppgi (gjelder Internasjonale domener) eller sende til din Registrar (gjelder .no domener) samtidig som du bestiller flyttingen av domene. Mangler den nye Registraren denne AuthCoden kan de ikke flytte domene over til sin Registrar konto.

 

AuthCode utleverer OnNet til sine kunder så snart de sier opp domene hos oss. På oppsigelsesiden finnes det en avhukingsboks du må avhuke for å få AuthCode til domene. AuthCode utleveres gratis, men krever at du avhuker at du ønsker AuthCode til domene når du sier det opp hos OnNet.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Slapp av! Hvis du har vært så uheldig å slettet e-post, en database, filer eller gjort systemendringer ved en feil kan du logge inn på vår KundeWeb og klikke på knappen “Systembackup” etter innlogging for å bestille en restore av siste systembackup. Det vil si at vi kjører tilbake siste backup vi har tatt av alle dataene som ligger på ditt webhotell. 

Vi tar en fullstendig sikkerhetskopi (backup) av alle dine data hver 48 time.

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Et Kontrollpanel er en nettside du kan logge deg på for å sette opp og administrere de tjenesten du leier av OnNet.

F.eks. navnetjenerne, også kalt DNS, til ditt domene, nettsider, ftp-kontoer, databaser eller e-postkontoer til ditt domene. 

Hvis du har et Linux webhotell så heter kontrollpanelet ditt cPanel, mens du har et Plesk kontrollpanel hvis du har et Windows webhotell. Har du bare en domeneparkering hos OnNet benytter du cPanel som Kontrollpanel. 

Hvis du bruker cPanel kan du skrive http://dittdomene.no/cpanel for å logge deg inn på ditt Kontrollpanel. Bytt ut dittdomene.no med ditt domenenavn. 

Hvis du bruker Plesk skriver du https://win1.onnet.no:8443/ for å logge inn på ditt Kontrollpanel.

Du kan finne ut om du har et Linux webhotell med cPanel eller et Windows webhotell med Plesk ved å taste inn ditt domene og klikke “Finn mine tjenester” på innloggingsiden til vår KundeWeb. Får du opp beskjeden om at du ikke har noen kontrollpanel så betyr dette at du har pekt domene til en annen webserver enn den webserveren som følger med webhoellet. Du må da sende en mail til post@onnet.no med ditt domene for for å finne ut av dette. 

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Kundeweb og Kontrollpanel

For å logge inn på OnNet sin KundeWeb og ditt Kontrollpanel angir du det brukernavnet og passordet du fikk tilsendt av OnNet når du opprettet domene eller tjenestene til domene. 

Når tjenesten ble opprettet gjelder det samme brukernavnet og passordet for både KundeWeb og Kontrollpanelet til domene.

Hvis du har glemt ditt brukernavn eller passord til vår KundeWeb kan du klikke på “Glemt passord” linken på innloggingsiden. Du vil da få tilsendt en e-post med en link som lar deg resette passordet til vår KundeWeb. Legg her merke til at denne funksjonen kun endrer passordet til vår KundeWeb. Den endrer ikke passordet til ditt Kontrollpanel. Nærmere informasjon om hvordan du resetter ditt passord finner du her.

Ønsker du å endre passordet til ditt Kontrollpanel må du først logge deg inn på Kontrollpanelet. Etter innlogging finner du link for å bytte passord til kontoen.

WebMail

For å logge inn på din webmail konto hvor du kan lese og sende e-post via din nettleser angir du hele din e-postadresse som brukernavn og det passordet du anga når e-postkontoen ble opprettet.

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Peking

Hvis du har et domene hos OnNet kan du enkelt og helt gratis peke det til ett annet domene eller nettadresse gjennom å logge på din DNS Editor (integrert del av cPanel).

Har du f.eks. domene eksempel.no og en blog som ligger på http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812, kan du sette opp en peking, også kalt URL-redirect, fra ditt domene – eksempel.no til http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812, slik at når noen skriver http://eksempel.no eller http://www.eksempel.no så kommer de til http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812.

Youtube videon under viser hvordan dette gjøres:

  • Logg inn på ditt kontrollpanel
  • Klikk på iconet “Redirect” etter innlogging
  • Velg domene du ønsker å redirecte fra dropdown menyen
  • Angi hvilken URL du ønsker å peke domene til
  • Velg om du ønsker å redirecte bare http://eksempel.no eller http://www.eksempel.no, eventuelt begge deler
  • Klikk til slutt Create for å lage redirecten. Du er nå ferdig.

Please click here if this helped you.
1 person found this helpful. Permalink


Les e-posten til domene via din Hotmail/Gmail/Yahoo konto

Hvis du har parkert ditt domene hos OnNet kan du logge inn på kontrollpanelet for domene og sette opp en e-post forwaring, også kalt e-post peking og e-post videresending.

Hva er epost forwarding (peking)?

Hvorfor dette?

          espen2487@hotmail.com

Når du kan ha dette:

          espen@snekkerespen.com

E-post videresending er en tjeneste som går ut på å videresende all e-post til som sendes til domene, dvs. til …@dittdomene.no, til en annen e-postkonto, f.eks. din Gmail eller Hotmail konto, uten å måtte kjøpe et webhotell eller andre tjenester.

Eksempel:

Espen jobber som selvstendig snekker og bruker sin HotMail adresse espen2487@hotmail,com som sin e-postadresse. Espen har nå kjøpt domenenavnet snekkerespen.com.

Med e-post videresending kan han nå be sine kunder og forretningsforbindelser sende e-post til han på adressen espen@snekkerespen.com. Alle e-postmeldinger som nå sendes til denne adressen blir nå automatisk videresendt til hans HotMail adresse espen2487@hotmail.com. Espen trenger med andre ord ikke gjøre noe annet enn det han alltid har gjort. Han logger seg inn på sin HotMail konto og der finner han all mail som er sendt til espen@snekkerespen.no og espen2487@hotmail.com. Enkelt ikke sant?

Ikke bare enkelt for han. Han har også fått en personlig identitet ute på Internett, en e-postadresse som er langt enklere for hans kunder å huske og en adresse han kan bruke i sin markedsføring.

Hvordan sette opp epost peking?

Fremgangsmåten for å sette opp en epost peking er omtrent fremgangsmåten for å sette opp en URL peking.

  1. Logg inn på ditt kontrollpanel for domene
  2. Klikk på iconet “Forwarders” i “Mail seksjonen” til kontrollpanelet
  3. Klikk på knappen “Add forwarder”
  4. Skriv inn epostadressen du ønsker å peke til en annen epostadresse i feltet “Adress”
  5. I feltet “destination” angir du hvilken epostadresse som skal motta epostadressen du peker fra.
  6. Klikk på knappen “Add forwarders” forwarder for å legge til denne epost pekingen.

YouTube videoen under viser akkurat hva jeg har forklart over:

 

Please click here if this helped you.
0 people found this helpful. Permalink


Klikk her hvis du trenger brukerstøtte!