Et domene er kortversjonen av domenenavn. Et norsk uttrykk for det engelske ordet domain name.

Domene er din identitet på Internett og forteller hvem du er. Domene bør derfor være kort og enkelt å huske, og aller helst bør det også være beskrivende og fortelle hvem du er i klar tekst. Av denne grunn er ditt valg av domenenavn den viktigste enkeltbeslutningen du må ta når du skal etablere en bedrift, band, en forening eller organisasjon på Internett med egne nettsider og epostkontoer.

Hvilken funksjon har et domene?

På internett finner datamaskinene hverandre ved hjelp av Internet Protocol adresser (IP adresser). Dette er en tallkode består av fire hele tall under 256 adskilt med punktum, f.eks. er 82.117.44.66.

Imidlertid oppfattes slike IP adresser som intetsigende og de er vanskelige å huske. På slutten av 80-tallet lanserte man derfor et “Domain Name System (DNS)” som erstattet disse IP-adressene, med beskrivende ord (domenenavn) for å gjøre det enklere for folk flest å navigere på Internett.

Domene sin funksjon er dermed å gjøre om IP-adresser til forstålige ord som er lett å huske.

Hva er et domene, topp-domene og sub-domene?

Hvis du spør noen om hva et domenenavn er, vil de normalt si det du skriver i nettleseren din for å komme til en bestemt nettside, f.eks. www.OnNet.no. Dette er imidlertid ikke riktig, da dette er en angivelse av såvel et sub-domene (www), domene (onnet) og toppdomene (.no).

Et domene kan teknisk beskrives slik:

Et domene er et navn som inngår i en UR, og består alltid av to deler; – et domene og et topp-domene, også kalt TLD. For at domene skal virke, må URL-en også inneholde en angivelse av en protokoll. Dette kan illustreres slik:

Hva er en URL?

URL er en korkortelse for “Uniform Resource Locator“, og brukes til å angi en nettadresse på Internett. “https://www.onnet.no” er et eksempel på en URL .

En URL kan bestå av et domene eller en IP-adresse. Det mest vanlige er å bruke domene som en del av en URL (nettadresse), slik vi har gjort i vårt eksempel.

En URL må minimum bestå av:

Protokoll + Sub-domene (valgfritt) + domene + topp-domene = URL

En URL kan utvides til å omfatte et mappe og filnavn for å angi hvilken side i et nettsted som skal vises. Dette kalles en “path” og angir stien til destinasjonen som skal vises. Et eksempel på en path er: http://www.OnNet.no/eksempel/index.html.

Hva er en protokoll?

En protokoll er et sett med regler som bestemmer tilkobling, kommunikasjon og dataoverføring mellom to endepunkter (f.eks. mellom nettleseren på din datamaskin og web-serveren til din hjemmesider).

Det finnes i dag en lang rekke ulike protokoller som alle har sine egne unike spesifkasjoner, men de inngår alle som forskjellige lag i OSI-modellen som dokumenteres gjennom RFC-dokumenter publisert av Internet Engineering Task Force (IETF).

De tre vanligste protokollene som benyttes i en URL er:

  • HTTP (Hypertext Transfer Protocol) protokollen som benyttes til å vise nettsider
  • HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) protokoll for sikker overføring av data mellom server og klient via et SSL-sertfikat
  • FTP (File Transfer Protocol) protokollen som benyttes til filoverføringer

Hvilken protokoll du benytter ser du ut av begynnelsen av en URL. Starter URL-en med http:// så benytter du HTTP-protokollen, mens FTP-protokollen alltid starter med ftp://.

Hva er et domene?

Et domene er et navn, bestående av bokstaver, tall og bindestrek. Spesialtegn og mellomrom kan ikke benyttes. For at domene skal være gyldig må det bestå av minimum 2 tegn, og kan maksimum bestå av 64 tegn. I URL-en over er domenet “OnNet.,”. Legg her merke til at domene avsluttes med et punktum. Dette skyldes at et domene alltid starter fra høyre. Det begynner derfor alltid et «.».

Hva er et topp-domene, også kalt TLD?

Den engelske betegnelsen på topp-domene er Top Level Domain, eller bare TLD. Et topp-domene er det som står etter punktumet i “domenenavnet”. I eksemplet over er topp-domene “no” eller “.no” som man ofte feilaktig sier.

De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er .no (Norge), .se (Sverige) og .uk (Storbritannia).

I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info.org og .net. Disse kalles generiske toppnivådomener, som forkortes gTLD (fra engelsk Generic TLD). Vi må dermed skille mellom to typer topp-domener:

  • Nasjonale toppnivå domener  – forkortet til:ccTLD – nasjonale domener, f.eks. .no, bestående av landskoder på minimum 2 bokstaver. Reglene for hvem som kan gjøre rett på domener under de enkelte nasjonale toppnivådomenene blir vedlikeholdt av et styringsorgan, som er ansvarlig for driften av domenet. Organisasjonen Norid er ansvarlig for det norske toppnivådomenet NO.
  • Genetiske toppnivå domener – forkortet til gTLD – domener som ikke er landsspesifikke, f.eks. .com.

De vanligste topp-domenene norske virksomheter benytter er:

 Toppdomener: Et domene som brukes av:
  .no Bedrifter og organisasjoner i Norge
  .dk Bedrifter og organisasjoner i Danmark
  .se Bedrifter og organisasjoner i Sverige
  .com Kommersielle nettsteder, uten geografisk tilhørighet.
  .net Nettverk, uten geografisk tilhørighet.
  .org Organisasjoner, uten geografisk tilhørighet.
  .int Internasjonale organisasjoner
  .edu Universiteter, skoler
  .biz Næringsliv generelt
  .info Ingen restriksjoner

Klikk her hvis du ønsker en komplett oversikt over alle toppdomener (TDL) som finnes.

Reserverte TLD-er

RFC 2606 reserverer fire toppnivådomenenavn til ulik bruk, med det formål at disse aldri bør bli faktiske TLD-er i det globale DNS. Disse er

  • EXAMPLE — reservert til bruk i eksempler
  • INVALID — reservert til bruk for åpenbart ugyldige domenenavn
  • LOCALHOST — reservert for å unngå konflikt med den tradisjonelle bruken av localhost
  • TEST — reservert til bruk i tester

Hva er et sub-domene?

Et sub-domene er et familie- eller slekts-navn tilhørende et domene eller topp-domene. Det mest vanlige sub-domene er www. som er en forkortelse for “World Wide Web“, og er medlem av domene-familien. Sub-domenet må opprettes av eieren av domenet selv. Vi eier f.eks. domene onnet.no og for at sub-domenet www.onnet.no skal virke, må vi selv manuelt legge inn sub-domene www. i vår sonefil for domenet. Sonefilen er en del av navnetjeneren (DNS) som oversetter domene og sub-domener til IP-adresser som utgjør all form for kommunikasjon på Internett.

Eier du et domene, f.eks. OnNet.no, kan du selv legge til hva du vil foran .onnet.no, og det er bare du som kan gjøre det. Sub-domener kalles derfor ofte også for tjeneste domener, da de ofte brukes til å skille ulike tjenester fra hverandre. Vi bruker f.eks. mail.onnet.no til å angi mailserveren, mens ftp.onnet.no angir stien for filoverføring.

En del land og enkelte organisasjoner velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innføre sub-domener. Et eksempel her er Storbritannia som har delt opp .uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk».